Velg en side

Tid

Vi har kommet til midten av april, og det snør(!!) i Oslo. For to uker siden var det 20 grader og folk gikk i shorts. Er det mulig? Jeg trenger sol og varme, jeg vil ikke måtte kjøpe meg en ny tykk jakke som jeg kun får brukt i kort tid. Dette problemet oppstod nemlig for flere uker siden:

Er i alle fall tre ganger så stor nå. Har ikke kjangs.

Tiden går så fort! Jeg har fylt år, jeg er inne i siste trimester av svangerskapet og jeg har første eksamen om to og en halv uke. Jeg har fått meg to nye hobbyprosjekter: Prosjekt strikking og prosjekt kokebok (hehe). Strikkingen ble riktignok satt litt på vent for et par dager siden, da jeg våknet opp med senebetennelse i høyrehånda etter en intens kveld med strikking. Vi må også pakke, finne oss et sted å bo, flytte og jeg må bygge rede. So much to do, so little time!

Omveltninger

Ved sist oppdatering snakket jeg om å begynne på nytt. Grublet mye over store, litt skumle forandringer. Morsomt.

I dag har jeg slått meg veldig gledelig til ro med andre tanker om en kommende forandring, i en litt annen dimensjon: Jeg skal bli mamma.

Og hele verden ser mer og mer annerledes ut for hver dag. Fokuset er et annet sted og horisonten så mye bredere.

Jeg får litt ekstra tenketid når det gjelder studiene, da.

Begynne på nytt

I løpet av de to siste dagene i januar 2015 hadde jeg søkt om studieplass, fått tilbud om plass og signert studiekontrakt. Valget mitt var nøye gjennomtenkt etter tre «friår» – jeg skulle flytte tilbake til Oslo og bli økonom. Jeg var så ivrig etter å komme i gang at jeg lånte «Innføring i bedriftsøkonomi» for å ha en dagaktivitet utenom jobb. I februar drømte at jeg hadde fått en skoleregning på 60.000, og det var den fineste drømmen jeg hadde hatt.

Et halvt år senere begynte jeg omsider på studiene. Pensum var spennende, jeg var aktiv i studentforeningen og fikk nye bekjentskaper. Fant til og med min bedre halvdel, som jeg i dag bor sammen med.

Etter kl. 14:00 på torsdag denne uken er jeg halvveis i bachelorgraden min. I stedet for å sitte på skolebiblioteket 13 timer i døgnet, som jeg med glede gjorde for ett år siden og som jeg burde gjort nå, sitter jeg i pysjen hjemme i stua. Jeg leser tidligere innlegg i håp om å slå gnist i den gleden jeg følte, for å få motivasjon nok til å bestå min siste eksamen.

Også googler jeg. Jeg foretar poengberegninger og ser om jeg har mulighet til å komme inn på det jeg egentlig har lyst til å gjøre. Jeg visste jo en gang at det var økonom jeg skulle bli, uten at jeg så noen klar fremtid. Jeg valgte økonomi fordi det var trygt, og fordi man uendelig mange muligheter. «Du finner NOE du interesserer deg mer for i løpet av studiet, og de som visste hva de ville ved oppstart finner stort sett alltid andre områder. Ingen grunn til bekymring!»

Jeg ser fortsatt ikke fremtiden. Drømmejobben finnes ikke i et kontor i Bjørvika, som de fleste medstudentene mine forteller. Hell, jeg vil jobbe med mennesker. Jeg vil hjelpe mennesker som trenger hjelp, og om ikke det er mulig å redde verden, vil jeg gjøre verden til et bedre sted for noen. Jeg vil jobbe med kropp og helse, jeg.

Begynne på nytt. Det er vel ikke for sent å begynne på nytt? Jeg er snart 24 år. Folk omskolerer seg og endrer studieretning flere ganger før de ender opp med å gjøre det de vil gjøre. Eller?

Ingen tittel.

Fem måneder måtte gå. Igjen. Det er jo bare innafor med én oppdatering i semesteret, eller?

Jeg blir litt uvel hver gang jeg går inn på denne siden. Spesielt back-end, hvor jeg har tilgang til alle tidligere design jeg har hatt på denne siden. Denne siden minner meg om hvor mye jeg elsket å skrive, og hvor mye jeg elsket å designe. Jeg kommer ofte inn for å sjekke hva jeg holdt på med og tenkte på denne tiden for x antall år siden, og det gjør meg både glad og trist å lese. Hvorfor, det er jeg ikke helt sikker på. Eller…

Jeg elsket å være kreativ, og om et par uker har jeg tittelen «bedriftsøkonom». Ikke at den tittelen kan brukes til noe fornuftig enda, jeg har jo tross alt bare studert i ett år. Men det har gitt en tittel, da. Ikke en spesielt kreativ tittel. Jeg prøver å være kreativ på andre måter – jeg har fått meg en kreativ jobb og er aktiv i utvalg. Begge steder får jeg jobbe med webutvikling, litt journalistikk og litt design. Og jeg skulle ønske at jeg klarte å holde denne siden ved like, til tross for at jeg ikke har så mye som kan deles.

Something about december

De siste fem månedene har gått så insane fort. Jesus. Sist gang jeg postet noe her hadde jeg akkurat begynt skoleåret, og nå er første semester over. Jeg har hatt en streng timeplan hver eneste dag siden oktober, med skole fra 08 til 21. Det har gitt meg 2 timer fritid i løpet av døgnet, som jeg har prioritert på ingen ting annet enn kjæreste(!) og tv-serier.

En hverdag som utelukkende består av lesing og tv-serier er en hverdag med lite fysisk aktivitet. «Du går jo i det minste til og fra skolen, da!» Ja, hver eneste dag, hele 500 meter hver vei… Her om dagen bestemte jeg meg for å gå trappene opp til leiligheten, og på toppen av 5. etasje var jeg sikker på at kroppen var død, selv om pusten og pulsen min overbeviste meg om noe annet. Neste semester MÅ jeg inkludere fysisk aktivitet i timeplanen min, hvis ikke råtner jeg bort, og da hadde jo alle timene på lesesalen vært forgjeves. Jeg får prøve å finne ut av det i løpet av ferien, men kom gjerne med innspill, hvis det finnes noen (jeg MÅ ikke sitte på skolen i 13 timer i strekk hver dag…)

hejsa oslo

Jeg tror jeg har glemt å nevne at jeg er tilbake i Tigerstaden. 1. august fikk jeg nye nøkler og 12. august begynte jeg på skole. Det er kanskje derfor jeg har «glemt» å nevne Oslo eller noe som helst annet – de første to ukene var jeg opptatt med å være full, og ukene etter det har jeg nærmest bodd på skolen. Fordi det er så SINNSYKT deilig å studere. Og nå skal det endelig bli noe ut av meg!!

Men jeg har det fint. I Oslo har jeg fått kjenne på sol og varme for første gang på ett år (selv om det riktig nok begynner å bli kjøligere nå), jeg har hatt fine gjensyn med fine venner, og jeg har til og med fått noen nye.

(ja, er tydeligvis i overkant glad i å speile selfies)

i n k

Jeg har i mange år hatt lyst til å tatovere meg ordentlig, men aldri hatt pengene til overs (merk: viljestyrken til å spare.) I år fikk jeg en del feriepenger, og jeg skal jo ikke på ferie. Jeg hadde i utgangspunktet bestemt meg for å bruke pengene på to nye kroppsdeler, men hvorfor skal jeg gjøre det nå, når jeg har slått meg til ro med at jeg har fått overkroppen til en tenåringsgutt og egentlig trives ganske greit med det?

Så, mandag 8. juli fikk jeg fingeren ut og spaserte ned til Leading Light. Damene i resepsjonen kunne fortelle meg at tatovøren jeg egentlig hadde bestemt meg for var fullbooket frem til november, og hjertet mitt råtnet litt. Ved siden av disken sto en kar og hørte på idéene mine, og han lurte på om jeg hadde noen bilder. Han hadde nemlig akkurat hadde kommet tilbake for å jobbe fast igjen etter å ha hatt et opphold i utlandet, og han hadde derfor ikke lang venteliste. «Han har tid på onsdag eller torsdag, har du mulighet da? Vi må sette av en hel dag,» sier den ene damen. Så jeg blåste litt tryllestøv på føttene mine og sprang bort til jobb for å få dekket vakten min. Det gikk. Så nå hadde jeg fått time på ordentlig, og allerede to dager senere!

Jeg har jo en veldig liten tatovering fra før, som jeg tok på fylletur for tre år siden. Den er plassert over ribbeinene, som er en relativt vond plass å ta. Men jeg var så dritings som jeg aldri har vært før, og allikevel vred jeg meg i smerte mens jeg sverget på at neste gang jeg får blekk på kroppen, da skal jeg ligge i narkose. Så jeg gikk hjem den mandagen og begynte å forberede meg på døden. Jeg skulle tross alt sitte en hel dag, og attpåtil i edru tilstand.

Derfor gikk jeg nesten i sjokktilstand da han begynte. Ikke fordi det var vondt, tvert i mot! Jeg hadde forberedt meg på en så fryktelig smerte at hele opplevelsen ble en fornøyelse. Vi tok kun pauser når tatovøren trengte det, og på et tidspunkt mens jeg lå på benken holdt jeg faktisk på å sovne. Etter fem timer utbrøt han «are you human?!» Og vi lo av de mange jentegjengene som gikk inn i naborommet, skrek høyt i det de fikk en nål gjennom navelen, og gikk ut igjen etter 3 minutter.

Derfor gruet jeg meg ikke til session nummer to som var sist onsdag. Tabbe. Det var nemlig tid for fargelegging, som basically betyr at han SKRAPER – ikke bare én, men maange nåler gjennom huden. Jeg trodde jeg skulle dø, frem til jeg kastet opp og satt to timer ekstra etter stengetid, fordi han ikke kunne stoppe på grunn av smertene. Herregud. Men det er så verdt det når smerten forsvinner, huden gror og man får se resultatet. Det er skummelt å begynne, man vil bare fortsette og fortsette. Så nå skal jeg bli dritgod på sparing sånn at jeg får tatt mer, om jeg så må gå med heldekkende skjorter og fotside skjørt på jobb for resten av livet.

Jeg er veldig klar over at dette er totalt uinteressant. Grunnen til den lange avhandlingen er at jeg holder på å klø meg i hjel, og må fokusere på noe annet enn kløen. Takk.

revolusjon

Jeg har endelig fått liv (lader) i macen igjen, etter å ha vært uten i mange uker. En skulle tro det ikke gjorde så mye å være uten PC når man har både smarttelefon og iPad med tastatur. Problemet er hovedsakelig det at jeg ikke kan bruke Popcorn Time eller uTorrent på pad, og jeg har derfor blitt tvunget til å se på «Åndenes makt» og «På vei til Narvik» (minutt for minutt). Det er ikke greit i mange uker.

Og noe sinnsykt har skjedd. Jeg har for aller første gang handlet klær fra nettbutikk!! HAH, jeg er 22 år, har levd i internett- og blogg-verden siden …lenge før nettshopping ble introdusert i Norge, og jeg har aldri før nå handlet klær på nett. Føler meg nesten litt kul.

I got all I need when I got you and I

Jeg vil begynne å pakke ned livet mitt nå. På en annen side har det kommet noe inn i livet mitt som gjør at jeg ikke er bittelitt klar for å pakke. Det veldig typisk at jeg begynner å trives mot slutten når jeg vet at jeg skal flytte.

Jeg har i underkant av én og en halv måned igjen i Bergen, og jeg begynner å kjenne stresset. Når skal jeg egentlig få tid til å flytte ut? Hvor skal jeg gjøre av alle tingene jeg ikke skal/kan ha med meg videre? Når kan jeg legge ut ting for salg? Får jeg meg ny jobb, når skal jeg få tid til å søke fra Bergen? Hvor mye kan jeg jobbe og samtidig klare skolen?

go your own way

Venninnen min har reist hjem for en periode, som betyr at jeg må finne meg en hobby for å få tiden til å gå utenom jobb. På én måte er det greit, for da får lommeboken leve, leveren min får hvile, og jeg får beholde de få hjernecellene jeg forhåpentligvis har igjen. Jeg kjenner allikevel at hjernen trenger litt rehabilitering, så her om dagen bestemte jeg meg for å ta turen til biblioteket. Jeg lånte to bøker – én pensumbok og én roman. Det betyr at jeg har én dagaktivitet og én kveldsaktivitet fremover.

Jeg er skikkelig drittlei av å være online. Jeg har lenge hatt lyst til å fjerne meg selv fra alt som kalles sosiale medier, men har ikke klart å få meg selv til å gjøre det. Hvorfor? Fordi jeg vet at ingen hadde sendt SMS eller plinget på tråden for å prate, og da hadde jeg trolig råtnet under dynen i sengen… Men til helgen får jeg $$, som betyr at jeg kan kjøpe nye linser, som igjen betyr at jeg kan dra ræva mi bort til SATS og ellers bevege meg utenfor soveromsveggene mine. Kanskje jeg da skal prøve meg på en uke eller to uten sosiale medier? Ja, jeg tror jeg skal det.