En annerledes natt

Morten Harket hadde bursdag, og i den sammenheng holdt han et gigantisk fjortisparty i sitt gigantiske hus. Det kom overraskende mange fra musikk- og hip hop-miljøet i USA, blant annet ca 40stk Chris Brown. Vi fikk utdelt grønne, orange og røde armebånd som hvert representerer en «sivilstatus». Dere som har vært i syden, eller på some kind of traffic light party kjenner kanskje til disse: Rød — stop, i’m taken. Orange — wait, maybe. Grønn — go, I’m single!

Brått var vi utenfor, og for å komme inn igjen måtte man vise frem det armbåndet man hadde valgt, og samtidig betale 5 kroner. Jeg hadde bare 2,50 kr (les forrige innlegg), og de 4 kr jeg hadde på bankkortet (les forrige innlegg) brukte jeg opp i går, på en nuddelpakke. Jeg våknet før jeg fant ut om jeg fikk tak i 5 kr eller ikke, og jeg sverger på at jeg kunne SE varmebølgene i rommet. Det var som en drithot sommerdag. Holdt nemlig på å fryse ihjel da jeg satte meg i senga klokka 17 i går, og skrudde derfor termostaten på max før jeg sovnet.


Argh, jeg hater høsten og kulda.

If my heart was a compass, you’d be north

Én kjempeklump på kiosken koster 3 kr. Jeg hadde akkurat 3 kr i lomma mi da jeg hoppet ut av drittbussen i dag, trodde jeg – 2 enkroninger og 2 femtiøringer. Du kan tro jeg ble emo da jeg fant ut at den ene «femtiøringen» var en bulgarsk 0.50 leva.

Jeg glemte også elevkortet hjemme på benken foran døra. Jeg mååtte egentlig ha det idag, ettersom jeg skulle printe ut en alt for mislykket tard-reklameplakat for OD-dagen. Jeg er jo ikke i stand til noe. Jeg klarte ikke engang å svelge en miniatyr-pille uten at halve vannglasset endte opp på tskjorta mi og resten på gulvet.

Legg fra deg en kommentar/en bloggadr., jeg vil lese din blogg.

Hello Brooklyn, hey LA


Jeg har ikke spist én eneste rosa kjempeklump på mange dager, og det begynner å merkes, ikke bare av meg selv. Jeg har for eksempel satt fra meg skapnøkkelen min i skapet 4-5 ganger nå, og deretter bare travet i vei med kamera og alt liggende inni. Bare i dag gjorde jeg det twice. I tillegg er jeg er fullstendig blakk, jeg står til og med i gjeld. 4,04 fattige kroner..det er nok til 1stk kjempeklump, det! Herregud. What to do? SIIIGH.

Det ene kneet mitt, forresten. Kun halvparten av kunstverket synes på bildet. Vakkert, I know. Det er enda penere og fargesprakende nå – gult, blått, rødt og lilla med et enda deiligere, saftig brannsår på toppen. Jeg klarer ikke for noe i verden å huske hva som kan ha skjedd, og jeg skjønner ikke hvordan i helvete jeg kan ha gjort noe sånt mot meg selv. Det ville jeg aldri tillatt, og derfor er jeg overbevist om at en bastard har dopet meg ned og trampet på meg. Det MÅ være det som har skjedd, i alle fall liker jeg å tro det.

We feel the room swayin’


Jeg trekker tilbake det jeg sa for noen dager siden. Jeg er ikke syk, men føler meg som et nervevrak. Jeg skjelver som en gal, og måtte rett og slett gi opp å spise egg ordentlig, ettersom jeg ikke fikk til å salte det uten å helle halve innholdet i bøssa oppi.

Knærne mine er også 3 store blåmerker rikere, som jeg ikke helt vet hvor kommer fra. Uansett, alt er verdt det. Og ouch, jeg må gjøre noe med etterveksten min snart. Vurderer å farge håret lysebrunt. Jeg vil ikke, men jeg vil heller ikke være hårløs når jeg fyller tredve (omg, stygt ord).







Ja, vi var bare 3. Nei, jeg gjemte bort kameraet da folk begynte å komme.

Jeg fikk forresten papirene fra STS i forrige uke, så nå går jeg egentlig bare og venter på at karen som skal intervjue meg ringer for å avtale tidspunkt. Småskummelt.

You’ll pay for this..


Jeg legger fleipeslipset på hylla for ett innlegg, og går tilbake til det jeg såvidt nevnte her om dagen. En film som fikk meg til å knipe hendene både gule og blå, en film som til tider fikk brystkassa mi til å virke 2kg tyngre.

Den handler om menneskehandel av ekleste sort, sex trafficking. Ei 13 år gammel meksikansk jente, en ung kvinne fra Polen, flere latin-amerikanske jenter og en 5-6 år gammel thai-gutt blir kidnappet i Mexico og slengt inn i en varebil som skal smugle de til USA. På sin reise til New Jersey blir de dopet, mishandlet på alle mulige måter og utsatt for ting som fikk meg til å trekke bena oppunder haka og knipe de hardt sammen. Den polske, unge kvinnen med europeisk utseende og blondt hår må gjennomgå voldtekter og det som er, ettersom hun er eldre og derfor mindre verdt. De andre må nøye seg med å suge av noen i ny og ne, de skal nemlig behandles såkalt «pent» før de til slutt legges ut for auksjon på nettet og selges til pedofilen som byr høyest pengesum. Filmen, som heter Trade, er en veldig sterk film av tysk produksjon. Den er basert på en artikkel fra New York Times Magazine i 2004, som igjen er basert på historier fra virkeligheten.

Ofrene for sex trafficking i virkeligheten er av begge kjønn i forskjellig alder, fra veldig lav til litt eldre/ung voksen. Det er spesielt de unge jentene som er mest ettertraktet, da de vanligvis enda har jomfrudommen i behold.

Det er utallige måter som brukes for å lure de mest utsatte inn i sex trafficking. Tilbud om gode jobber i utlandet hvor lønnen er god, er ofte brukt. Dette gjelder først og fremst for de landene som er rammet av fattigdom, dårlige utdanningstilbud, et usikkert jobbmarked og manglende rettigheter for kvinner. Veldig mange kvinner og jenter blir solgt inn i markedet av foreldre med dårlig økonomi (sammen med syke sinnstilstander), ektemenn, kjærester og til og med barnehjem. Man kan også bli lurt til å drive gjeldsslaveri, og veldig mange blir kidnappet av sex traffickers. I Trade ble den Polske kvinnen lurt av en organisasjon som lovte å ta henne til LA i USA. For å få reisen betraktelig mye billigere ble hun nødt til å mellomlande i Mexico. Her blir hun straks fratatt pass og kidnappet.

Den internasjonale organisasjonen for migrasjon anslår at ca 2 millioner mennesker blir fraktet over landegrenser årlig. Av disse ender 700.000 opp i prostitusjon i Europa. 80% av alle som blir utsatt for sex trafficking er kvinner, og over 50% av disse er mindreårige.

Jeg synes det er helt utenkelig at menneskene(om man kan kalle de det) som står bak har samvittighet til å drive den slags virksomhet – for det er jo nettopp det det er. Jeg blir kvalm av tanken på at perverse, pedofile jævler er villige til å betale $20-40.000 for et jomfrubarn som de kan bruke som sin personlige sexslave, og jeg blir enda kvalmere av tanken på hva disse barna må gjennomgå.

Det er når jeg får greie på slikt at jeg begynner å tenke over hvor lite vi egentlig vet om hva som skjer rundt oss, hvor få kunnskaper vi har om det som foregår i det skjulte. Vi kan kjenne til det, men samtidig er det for uvirkelig. Man vil aldri riktig forstå, med mindre man opplever det selv eller opplever at det skjer på nært hold. Det er når jeg ser slike grusomheter (til tross for at det «bare er på film») at jeg setter ekstra pris på hvor heldig vi er som har så flotte leveforhold her i Norge. I løpet av den tiden jeg brukte på dette innlegget har jeg mistet internettforbindelsen 6 ganger. Det gjorde at jeg ble så irritert og frustrert at jeg fikk lyst til å spikre hele Get-stabelen opp på stueveggen min, men dette var også min største og eneste irritasjon. Og ikke minst, det var kun en irritasjon. Det finnes elendigheter i et land med vakkert landskap, bekker og daler også, men jeg tror de fleste kan si seg enige i at i forhold til mange, har vi det nesten for godt.

And I get carried away


Merker at nå er det så lenge siden jeg har hørt Poker Face av frøken GaGa at jeg ikke lenger får shit bricks-lignende opplevelser av å høre den på radioen. Sangen minner meg også på at jeg nesten savner fyllæ, party-Pia (baabe, it’s been too long), dans, og til og med det å ligge i sengen og føle seg så vrengt at man ikke tør å bevege seg i frykt for å kaste opp.

Livet er herlig – har så mye lekser at jeg ikke får tid til å spise engang. Bor man på et sted som meg hvor skolen ligger en time unna, må man velge mellom VGS og fritid/det sosiale liv. Det finnes ingen mellomting.  Skolen tar fra meg frihet, fritid, Gossip Girl og Grey’s Anatomy – mamma viser sin medlidenhet ved å dytte i meg fiskegugg-kapsler.

Digger klassen min, though- her lærer Øystein bort ballett:


Og Victoria takler dette med glans.

Oh, Dakota

Ukas fridager ble tilbragt i Sandefjord, hos søte Sandra Caroline, som jeg ikke hadde sett på alt for lenge. Det ble 3stk film, deriblant en film som som fikk brystkassa mi til å virke 2kg tyngre, og som virkelig fikk meg til å knytte nevene så hardt at de var både røde og blå etterpå. Den har et tema som fortjener sitt eget innlegg senere.

Togturen hjem overlevde jeg fint, til tross for no cellphone og to fete (no offence) mennesker som stinket like ille som den våte, skitne hunden deres. Jeg har aldri overlevd lengre enn én skoledag uten telefonen min. Den gikk tom på fredags kveld, og jeg var ikke hjemme før 16:30 på søndagen. OMG(!!). Ikke hadde jeg iPod med strøm heller. I holmestrand så jeg også det døveste kjærestepar-farvelkysset jeg noensinne har sett. Trutmunn hvor leppene såvidt berørte hverandre, uten noen som helst annen fysisk kontakt. Sverger på at de sto 2 meter fra hverandre. Hvor ble det av den ømme klemmingen, tafsingen og tungene? DobbeltOMG(!!!!)

Da jeg kjørte ved Sande, kan jeg sverge på at jeg så huset mitt over vannet, bak trærne og fjellet. Herregud, kunne de ikke bare bygget en broforbindelse over til andre siden, slik at det hadde tatt 10min hjem i stedet for 2 timer og 20 min? Bare å kutte ut boller og brus til fylkets kommunehus i én uke, np.

Da jeg omsider kom til Drammen fant jeg ut at det kanskje var lurt å gå på toalettet før jeg skulle på en nesten to-times busstur (som jeg hadde sluppet om bare den broforbindelsen hadde vært der). Ettersom jeg ikke husket koden til døra på McDonalds, ble jeg stående og lure på om jeg rakk å løpe over veien og tilbake, det var jo tross alt bare 40 minutter til bussen min skulle gå. Dette gjorde jeg, og synet som ventet meg da jeg gikk inn dørene ga meg hardcore migrene. Lydene gjorde for så vidt ikke situasjonen bedre. Bygget over veien var nemlig KinoCity, og kort tid etter min ankomst skulle Anne Cath. Vestly-filmen «Knerten» (ellerno, whatevah) begynne. Bygget var som et overbefolket Kina, der befolkningen bestod av barn så små at de så vidt kunne gå, og barn i alderen opp til 5 år. Alle barna hadde med seg 1 mor, 2 tanter og 1 bestemor på slep. Jeg ble brått keen på to timer med barneskriking og lukten av skitne bleier, så jeg vurderte å bruke fri-billetten min, men kjipe, uobservante (eller bare ignorante) KinoCity-ansatte fikk meg til å droppe hele greia. De hadde satt opp runde bord rundt i hele «ventesalen» hvor de delte ut überkul leke, men uansett hvor sakte jeg gikk forbi alle de 15 gangene jeg prøvde, tok de aldri et hint. Ingen leke, ingen Knerten. Inne på toalettet skulle alle barna tisse først, så jeg ble stående i dokø i 5 minutter før jeg gjorde mitt, ga noen stygge småbarn killerblikket og stakk.

Antallet spam-kommentarer er oppe i 3000. Yay! WordPress kommer stræks, og da vil det også være mulig å følge bloggen på bloglovin og alle de dustete greiene.


Hun ble brisen på en kvart/halv 33cl-cider, no shit. Men så hadde vi ikke spist på..God knows, og hun er ikke den største heller, så hun er unnskyldt. heart.

WordPress it is!

Tallet på spam-kommentarer på to av mine eldre innlegg er for øyeblikket oppe i 900, ettersom jeg har sluttet å slette 200-300 kommentarer manuelt daglig. Har heldigvis skjønt meg noe mer på WordPress nå, så nå blir det nytt blogging tool i løpet av de nærmeste dagene, I guess. Med WP kommer også feed og bloglovin. yay!!1

Ettersom pappa oppbevarer den gigantiske motorsykkelen sin i garagen, har mamma latt bilen stå ute. Dette har i to dager på rad nå ført til at jeg har måttet skrape is fra bilruta mens mamma har løpt inn for å «hente sakene sine», at vi har kjørt ned i halvblinde (i tillegg med meg helblind uten linser) og at jeg akkurat har rukket å hoppe på bussen før den har lukket dørene.

Har også luket vekk ugresset fra beddet, som i dette tilfellet er EF (ja, jeg snakker utveksling igjen, oh gosh). Greit at mange er strålende fornøyd, men alle som har fått problemer med verstfamilie eller lignende har fått elendig service av EF (USA), om det så kan kalles service. Man blir tydeligvis overlatt til en «helt annen organisasjon» så fort man sendes ut av landet, og dette tar jeg bare ikke sjansen på. I alle fall gjør ikke mamma det, hee-eh. Har mer eller mindre funnet ut at de som ender opp med dette fantastiske året de loves, er de som har vært heldig fra begynnelsen – altså, de som faktisk ikke har fått bruk for hjelp. Søker STS i stedet, og jeg søker i morgen (!).

Jeg har også funnet ut at jeg blir nødt til å sette opp et budsjett for Kjempeklump. Jeg bruker nemlig hundrevis av kroner i uken og måneden på slike, og det ville blitt for flaut å blakkes totalt av sure, rosa drops.

You push it aside, that’s how it goes

Har klaget på bussene til og fra siden jeg begynte på skolen igjen, spesielt hjem, ettersom vi kun har hatt én vanlig buss. Nå denne uken har vi fått to busser både frem og tilbake, ettersom leddbussen vi bruker på vei til er på reparasjon. Hvorfor vi brått har fått to busser hjem også er jeg usikker på, men jeg antar det er fordi så utrolig mange har klaget. Uansett, vi fikk vilja vår. Det har aldri vært så deilig å kjøre buss som igår, og jeg var SÅ glad da det viste seg at vi skulle få to busser hjem i dag også. Gleden varte riktignok ikke lenge. Ettersom alle sammen presset seg inn på den forerste bussen, ble det kun 7 folk på den siste bussen. Bussjåføren syntes det var unødvendig å kjøre en «tom» buss hakk i hel, og derfor måtte vi presse oss inn på den første. Jævla bondeknøler som ikke ønsker å ha et sete ledig ved siden av seg. Jeg vet at det var unormalt mange som sluttet tidlig i dag, og at dette er grunnen til at det var færre folk enn normalt. Hvis de har tatt vekk den ekstrabussen pga dagen idag skal jeg drepe dere alle. Brødhuer.

Nytt design. Beklager til alle dere som ikke takler at sidebaren er på venstre side, men sånn ble det bare denne gangen. Om jeg ikke får for mange klager (lolol) lar jeg det stå slik litt, og konsentrerer meg heller om innholdet på siden, det dere egentlig skal ha nytte av.

Vi bedriver for tiden dagene med reklame-innspilling, hvor vi drikker oss mett på cola.


Og ellers har vi det bra..


Victoria er søt. heart.

Jeg hater CuteNews

Jeg vurderte nesten å gå med krøller på skolen i dag, men fremmedfrykten vant, nok en gang. Nejrå, hee-eh! Rettetanga er min beste venn. zååå fjortiz, men zååå zant! Har krøllene til Shakira. Har stemmen også, lover.


Halve håret som henger er rettet.

Jeg snakker for tiden ofte med meg selv. Jeg blogger til og med i hodet mitt. Jeg snakker ikke bare for meg selv inni hodet, jeg driver også med høytlesning. Spesielt engelsk, fordi jeg synes det er morsomt hvor sykt annerledes stemmen min blir. Er jeg alene om å få annerledes stemme ved engelsk? Buhu.

Sov ingenting natt til idag, og er derfor dau som en slæppert. Prøvde å vekke meg selv med en kopp Café Caramel og en kopp te med ekstra mye sukker, men jeg fant fort ut at ekstra mye sukker var bortkastet. Jeg sovnet overraskende nok ikke på bussturen til skolen, og det har aldri vært så deilig å kjøre buss som idag. Begge veier. Jeg vet iallefall at det blir tidlig kveld på meg, jeg skal i seng før barneTV. Obs, gotta run. xoxo

Nytt design kommer forresten i morgen, til tross for at flere nok en gang klager. Har ikke krefter og syn nok til å bytte ut kodene nå, klarte nemlig å vrenge den ene linsa i et forsøk på å ta den av, og fikk den heller halvveis bak øyet. Pain.