Utveksling, takknemlighet og (snart) jul


Sitter i skrivende stund med en overdose julesjokolade i munnen mens jeg slapper av med musikk. Har hatt en koselig helg med Espenpus, men fortsatt ikke klar for å stå opp tidlig i morgen. Kikker ut på alle husene som har fått hengt opp julestjernene og plassert adventsstaken så fint i vinduet, venter fortsatt litt i spenning på at «julehuset» skal få opp opp alle de 200 lysene det bruker å ha. Skal til legen i morgen tidlig, må ordne siste del (tror jeg) av søknaden min. Passer egentlig ikke så veldig bra, får nemlig besøk av en bunch 10.klassinger som skal på praksisdager mandag>torsdag. Klassen min har laget århundrets beste opplegg, og sammen med to andre står jeg for århundrets kuleste photoshoot + photoshop. yayay, blir bræææ.

Følger liek 4027 utvekslingsblogger på bloglovin, og da jeg sjekket nå sist var det 28361 nye innlegg om Thanksgiving. Har lest de fineste takketalene, og da tenker jeg, hva har jeg å være takknemlig for? Ingenting.
Neidaa, er kjempetakknemlig jeg. Akkurat nå er jeg i alle fall utrolig takknemlig for at jeg har en SÅ nær venn jeg kan dele alt med, le og gråte med og bare være meg selv med uten å tenke på å ikke drite meg ut, pynte meg osv. Det er litt rart/spesielt hvordan det er, men samtidig så godt, så bra.

Ellers går fristen på å få levert alt av papirer og søknader egentlig ut i dag, meeen vet ikke hvordan det går. Skulle forresten prøve å korte ned familiebrevet fra 960-ognoe ord til nærmere 600, men endte opp med 1025 istedet. YAY ME!

I wrote her a song – not Delilah, not Kelsey


Har vanskelig for å tro på dette selv, men jeg begynner faktisk å like de lange, daglige bussturene mine nå. Spesielt turen til skolen. Bekmørket ute, gatelysene, «motorveien» og Owl City på øret. Tusen ting i tankene, eller rett og slett ingen ting. Bare se, høre, slappe av. mmmh.

Vi sluttet etter 2. time i dag (selvstendig arbeid hvor som helst), ettersom vi ikke hadde noen lærere. Jeg ventet til kl. 12 før jeg satte meg på bussen og klokken 13:15 ankom jeg den gamle ungdomsskolen min. Skulle egentlig snakke med rektor ang. en avtale om å få besøke/gjøre en oppgave på skolen rundt juletider, men han var ikke der, så jeg satt utenfor den gamle fløyen min i 45 min før barna sluttet. Hilste på noen gamle lærere og snakket med ukjente kids som lurte på hvorfor jeg var her og ikke på min egen skole. Jo mer klokka ble, jo fler folk kom ut i gangen for å kikke på meg. «Alle dreiv og sa til meg at du sto i gangen ista, alle la merke til det!!» fikk jeg høre fra lillebror når vi var ferdig. haha. Jeg og Bethina skal tilbake på besøk den 21. desember for å skrive en nyhetsartikkel, SÅ mye savner vi skolen. Men seriøst, hvordan kan man ikke savne det? Hadde en helt fantastisk tid på usk, takket være verdens herligste klasse og lærere. Skal være der mens de har juleverksted da, kos.

For andre gang (første gang var igår) klarte jeg å våkne av mobilen min, men kun fordi jeg hadde på alle 5 alarmene. Jeg fikk gulpen i halsen så fort jeg reiste meg, hmm. Presset det ned og skulle prøve å kvele den bedre med cola, men det kom sterkere tilbake da jeg åpnet kjøleskapet. Skal aldri igjen spise tørre nudler med krydder rett før jeg legger meg.

utvekslingsfronten går det alright. Har fått legetime nå til mandag, avtalt vaksine og bestilt fødselsattest. Tar med skolerelaterte papirer til skolen i morgen og skaffer det jeg trenger. Så gjenstår det kun å laste opp brevet mitt (som jeg forresten bør korte ned betraktelig..), fikse fotoalbumet og få mamma og pappa til å skrive brev og fylle ut papirer. Synes selv at jeg har vært ganske effektiv, jeg. tehe.

Countdown

Neste søndag er 1. søndag i advent. Sykt å tenke på hvor fort tiden går. Julestemninga har intruffet meg for fullt, i alle fall for now. I dag da jeg våknet hoppet jeg i min røde, deilige pysj som jeg fikk til jul ifjor, og jeg har hatt den på siden. Da jeg sto opp var mamma og delvis pappa i full gang med å lage rulle, et «julepålegg» vi som tradisjon lager hvert år. Det luktet jul i hele huset, og ut av vinduet kunne jeg se at naboen allerede hadde hengt opp julestjernene (drøyt). Nå sitter jeg og lager juleplaylist på spotify mens tankene svirrer. Jeg må finne ut hva jeg skal kjøpe i julegaver og hva jeg selv skal ønske meg. Jeg vil ha mandarin, jeg vil ha juleduk på rommet mitt, jeg vil ta opp julemusa mi fra kjelleren. Bare 8 dager igjen til desember og 31 dager igjen til julaften. Jeg gleder meg, jeg vil ha jul nå, men samtidig ikke.

Julemusa er forresten en bamse.

Forberedelser, preparations, vorbereitungen


Fikk enda en bekreftelsesmail fra STS, samt login-informasjon for «Center for Cultural Interchange»-brukeren min. Her skal jeg fylle ut enda flere papirer, som en mer avansert søknad. Praktisk info, familieinfo, biografi, «housing» info, mat, allergier, religion og bla bla. Jeg skal skrive et personlig brev til en fremtidig familie jeg ikke vet hvem er, og jeg skal lage et fotoalbum (hjelp?). I tillegg er det 12 dokumenter som skal legges ved, deriblant brev og skjemaer som foreldre skal ordne, anbefaling fra engelsklærer og karakterer for de siste 3 årene. Må også legge ved noe som heter medical records og record of physical examination, som betyr at jeg må bestille legetime ganske straks. Ganske omfattende begge to, og jeg gleder meg virkelig til at legen skal klå på bryster (og er jeg veldig heldig, også i skinkehullet). Jeg må bestille vaksiner, og jeg må bestille tannlegetime for munnsjekk. WTF. Hvis ikke det hele ordner seg nå, såå…

Beklager all bablinga om dette, men jeg vet at flere lurer. Jeg vet også at jeg i større grad har blitt dratt med i «utveksling 2010/2011-klanen», og at jeg ikke gjørt stort annet enn å lese utvekslingsblogger til nåværende og kommende utvekslingselever. – Utvekslingselever, kommende utvekslingselever eller dere som har lyst til å ta et år i utlandet, sjekk ut Exchange Student World. Her finner du mye spennende å lese på i forberedelsene, gjennom året ditt og etterpå. I tillegg har siden et forum hvor du kan diskutere med andre utvekslingselever fra alle land. Karen som står bak er svenske Oscar som selv var på utveksling i 2001/02, og all tekst og kommunikasjon på nettsiden og i forumet foregår på engelsk.

Jeg skal forresten også lage nytt design/ny layout, må bare finne ut hvilken stil jeg skal kjøre.. Ugh.

Sweet home Alabama? ..Florida, Georgia, Virginia?


På utvekslingsintervjuet sist fredag oppfordret intervjueren min meg til å ringe STS-kontoret i dag. Fordi det er så hella bråkete overalt i friminuttene måtte jeg vente til de siste timene hvor vi hadde opplæring i ting jeg kan fra før. tehe. Jeg syntes jeg hørtes så tett ut når jeg snakket, så jeg gikk ut på gangen og stakk innom toalettet for å snyte meg først. Brått begynner jeg å blø neseblod, og det gjorde ikke akkurat situasjonen bedre i og med at jeg var nervøs fra før av. Turte så vidt å ringe en time senere, og da med frykt for at nesa plutselig skulle sprekke mens jeg snakket.

Samtalen gikk fint. De hadde fått papirene mine, og hun forsikret meg nok en gang om at jeg var godkjent. I løpet av de nærmeste dagene kan jeg vente meg å få en bunch av papirer i posten – informasjon om vaksiner og helsesjekker, legen skal fylle ut skjemaer, jeg skal skrive brev om meg selv, om familien, mamma og pappa skal skrive brev, lærere skal fylle ut papirer, karkaterer og bla bla. Visum trenger jeg heldigvis ikke tenke på riktig enda..

Forresten, mamma lot meg ikke få dusje i dag tidlig fordi jeg drøyet å stå opp med 10 minutter, og da ble det plutselig «knapt med tid». Jeg bestemte meg for å provosere ved å bare sitte i trappa og glo på henne med et barnslig sinnablikk helt til vi skulle dra, men det ble for kjedelig. Viljestyrke, hm?

Nå skal jeg på konferansetime. Wish me luck.

Angrepet av en luftduftdufter!


Vi har om myter og folkediktning i norsk, men det er ikke en slik fortelling jeg skal fortelle nå. Det hendte i helgen, på lørdagskvelden. Jeg satt og så på TV som jeg fortalte om, da det kom reklame for en slik luft-frisker man vanligvis har på badet. Det var ikke en vanlig en, det var en elektrisk som spruter av seg selv, «når det trengs» (en gang i halvtimen). Jeg hadde sett en slik dings på badet til tante, og hadde hele tiden fundert på hvordan den funket. Jeg så jo selvfølgelig at det var en sprutedings, men skjønte ikke greia med knappene og discolysene. Da jeg så reklamen MÅTTE jeg bare inn på badet for å studere denne tingen nærmere, men i det jeg tok den opp og kikket nedi sprutet den en hard sprut RETT i trynet mitt. Jeg som nettopp hadde vært i dusjen ble gående og lukte dass fram til dusjen morgenen etter. Mmmm.

Ellers har vi det bærre lækkert. Jeg har hundre skoleting å gjøre ferdig, og lillebroren min er kjempekry over å endelig ha fått bestilt seg bankkort. Fikk brått det ekstreme behovet for kjempeklump igjen i dag, så stakk innom kiosken på tur hjem fra bussen. Skulle egentlig kjøpe 6 stk for 18kr, men fikk 7 for 20kr (1kr avslag!), ettersom jeg «er så flink og kjøper alle de røde». Jeg kan ikke sette ord på hvor beæret jeg følte meg da, virkelig.

USAusasuauasusa.


Jeg trodde jeg skulle bli nødt til å vente i 10 dager på svaret. Brevet jeg fikk i posten sa nemlig det, men sånn ble det altså ikke. Jeg fikk svar bare få minutter etter at intervjuet ble sett som «ferdig», og svaret var positivt. Nå skal jeg bare vente til torsdagen før jeg ringer STS og spør om hva som «skjer videre» (entusiasme, entusiasme!). Ettersom jeg på forhånd ikke hadde fått NOEN hint om hva jeg skulle spørres om på intervjuet, ble jeg greit småskjelven da jeg fikk spørsmål som «hva kan du tilby din vertsfamilie?», «hvordan er familieforholdene hjemme hos deg?», «hvilke sider av personligheten din kan være utfordrende for andre?». I tillegg foregikk hele intervjuet på engelsk. Var litt freaky, men det gikk tydeligvis fint, ettersom jeg ble godkjent. tehe.

Ellers var det digg med en chillhelg hos tante, og enda diggere med shopping på mammas kort. Lot også PCn ligge til fordel for å glo TV, ettersom det er en smule mer sosialt. Nå skjønner jeg hvorfor jeg ikke gjør dette oftere. Jeg tenker over ALT, absolutt alt, finner alltid noe å sette fingern på når det gjelder produksjon av reklame eller film. F.eks, en reklame med en taperull (TEIPRULL om du vil) som leker spiderman. Han slenger seg fra «hus» til «hus», men «spindelvevet»/tapen sprutes ut aaltfor sent. Hadde det ikke vært reklame ville han ligget knust på bakken for lengst. Kikket også på en film hvor en dude hadde på seg køl svarte solbriller. Han tok opp en kikkert og plasserte den i fjeset. Følgende klipp ble filmet slik at vi skulle se gjennom hans øyne, og da var alt helt lyst og klart, slik det sjeldent blir når man ser gjennom svarte solbriller. Og bare det at dama i reklamen for Sun Maskinrens tar oppvasken ikledd partyklær med partysminke til tusen kan jeg sitte og irritere meg over. Ikke nok med at jeg tenker så dumt, jeg tenker også høyt. HEHE.

So, take her wrap, fellas


Var så trøtt og sliten i dag tidlig at jeg seriøst trodde jeg brakk håndleddet i et forsøk på å løfte opp PCn fra sekken. Var heller ingen tvil om at jeg så frem til 1,5 timer med matteprøve, etterfuglt av 1,5t gym. Men det går greit nå, selv om jeg er dausliten. Ocean Eyes ligger ute på spotify, og jeg har fortsatt en episode Gossip Girl som skriker etter å bli sett. De siste 3 timene gikk med på å flashe. Nei, din gris, ikke sånn. Du vet, Adobe Flash Professional. Vi lager julekalender, akkurat som alle andre 1MK-elever i hele landet. Speeennende.

I morgen setter jeg meg på toget til Sandefjord. Intervjuet/møtet starter 18:00. Er ikke nervøs enda, men ender vel opp med at jeg blir liggende i en god del timer før jeg får sove. Tenke på hva jeg skal si, svare og blabla. Resten av helgen blir chillpill-helg hjemme hos tante, med shopping på lørdag. Mmm, det trengs. Føler at jeg nesten bør begynne å tenke på julegaver også. Er ikke lenge igjen nå, men jeg synes at julestresset i siste liten er en del av julekosen, så det får vente i enda noen uker.

Let it all flow, like the water that’s rushing in over your soul


Er så død. Ferdig med- og av familie, folk og bygdedriten som alltid ødelegger for alt. Jeg skal isolere meg for nye mennesker, stenge meg inne i meg selv, frem til den dagen jeg sitter i bilen på vei til Gardemoen og mitt nye liv i USA. Mitt nye liv, riktig. Jeg skal legge fra meg dritten i barndomshjemmet, på barnerommet jeg har tilbragt alt for mye tid, brukt alt for mye energi på tanker og tårer. Jeg har alltid vært usikker og redd når det gjelder flere ting, men en ting er jeg sikker på – jeg kommer alltid til å ha fortidens minner i bakhodet, men jeg skal sørge for at mine fremtidige år skaper flere gode enn vonde minner og at det er de gode som virkelig brenner seg fast.

Begynner å bli ordentlig lei av å alltid måtte dra ting ut av folk. Det irriterer meg grenseløst at det skal være så vanskelig å bare si ting som de er med en gang. Feighet, frykt. Egoisme. Det kreves noe av deg selv for å bli kjent med meg, kjenne meg og for å virkelig forstå deg på meg. On the other hand – om du først gir noe av deg selv og ditt, kan du vente deg jævlig mye in return (vil jeg påstå). Ting vil aldri funke for den som bare gir opp uten å prøve, det vet jeg veldig godt selv.

Jeg er fantastisk sterk, men så svak for kjærlighet. Jeg kan gi opp hva som helst for den jeg er glad i og virkelig bryr meg om, og jeg kan ikke la det skje. Kan ikke gi opp drømmen, og må derfor holde meg unna sånne som deg. Ingen flere minner, ingen flere søte ord. Ikke at sistnevnte blir et problem.. Jo lenger tid som går, jo lenger tid tar det å fordøye. For min del, alt for mye lenger tid.

Jeg har en plan klar, og jeg skal gjøre alt jeg kan for å få ting til å ordne seg. Førstkommende fredag skal jeg på intervju i sammenheng med utvekslingen, og 10 dager senere skal jeg få beskjed om at jeg skal tilbringe mitt kommende skoleår i USA. Når jeg kommer tilbake fra USA skal jeg flytte til Fredrikstad. Her bor forresten personen jeg anser som en av mine (veldig få) beste venner, den personen jeg kjenner som kanskje er mest lik meg selv. Coop Mega vil ikke lenger være den største butikken og avstander til alt og alle blir brått mye kortere. I Fredrikstad fortsetter begynnelsen på mitt nye liv, og den som setter hinder skal jeg personlig partere.

Sorry.

That’s what she said


I dag var det «god morgen» for meg klokken 16:50. Jeg sov ikke lenge på grunn av en laang, røff natt, men heller sikkert nok fordi jeg var i ettårsdag i går. Min yngste nevø fylte år, og en del av familien som jeg aldri ser var for første gang på maaange år samlet igjen. Kaklete familiemedlemmer = ….
Var koselig, though. Fikk blant annet se igjen en «stesøster» jeg ikke har sett på nesten 7 år.

Hadde tilfellet vært at jeg hadde hatt denne lange, røffe natten ute, hadde jeg sikkert sittet med en følelse av at hjernemassen min var spredt rundt på gulvet, i taket og utover veggene. Lillebroren min på 13 er rastløs etter å ha sittet for lenge foran PCn, og har sunget for full hals helt siden jeg våknet. Av og til blir syngingen avbrutt av tramping og dunking i veggene, og noen syke lyder som ligner mystisk mye på lydene som Dori i Finding Nemo lager når hun skal kommunisere med en hval.

Forresten.. Jeg drømte at jeg spiste et helt p-pillebrett på en gang. Jeg tok først to fordi jeg hadde glemt en, men jeg fortsatte å ta fler og kunne bare ikke stoppe. Da jeg hadde stappet i meg hele brettet fikk jeg brått vondt. Jeg tenkte over hva jeg nettopp hadde gjort, og at jeg kom til å dø. Så våknet jeg. ahah. Drømmetyder, anyone?