Norsk bakke, hva er det?

Jeg har vært dritklar for å dra hjem lenge, men nå begynner det å gå opp for meg hvor kort tid jeg har igjen. Jeg åpner iCal og ser juni nedi der, liksom… «Lene langhelg» står det. Shit.

Når jeg trykker på pilen og hele juni kommer opp, ser jeg bare mange navn. Jeg har begynt å planlegge dager for dager, noe jeg aldri før har gjort, ikke på denne måten anyway. Det er litt vanskelig når jeg ikke kan planlegge med andre enn meg selv, ettersom jeg ikke vil fortelle noen (med unntak av to) hvilken dato jeg kommer hjem. Så kjære venner(!), bare hold av alle helgene i juni, dere. :- ) jkjkjk.

Om to uker begynner helvetesuken(e) med eksamner. Eksamen i alle fag, holy shit… Og så slutter skolen offisielt den 25. mai, med mindre jeg får uventet fritak fra noen av eksamnene, da.

Jeg stresser. Jeg er klar, jeg er ikke klar. Jeg er klar for å komme hjem og klemme kjære kinn, jeg er definitivt ikke klar for å pakke ned livet jeg har her. Nei, da tenker jeg ikke på at jeg må reise fra elektriske søppelbøtter, «leiligheten» min upstairs og luksus at the lake. Jeg måtte starte over again da jeg flyttet inn i nytt hjem etter jul, og jeg har endelig kommet inn i rutinene her. Jeg har funnet min plass i familien, jeg kaller senga jeg sover i for min egen, og jeg bygger gode forhold/vennskap. Det tar tid å bygge gode forhold, og nå som jeg endelig føler at det går veldig bra, må jeg reise fra det. Jeg vet ikke hvordan jeg kan gjøre det beste og meste ut av tiden jeg har igjen. Jeg vet ikke hvordan jeg skal tilbringe helgene og hvem de skal gå til. Jeg har ikke mange helger igjen, not at all…

Da jeg forlot Norge, forlot jeg ikke livet mitt for godt. Jeg visste at jeg skulle komme hjem igjen, hjem til den samme hverdagen og de samme menneskene. Nå, derimot, må jeg forlate noe for godt. Jeg vet at sengen min aldri igjen kommer til å bli min, og at jeg mest sannsynlig ikke kommer til å se flesteparten av menneskene jeg har knyttet bånd med. Ikke på en lang stund. Og kommer jeg tilbake, vil det aldri bli det samme, ikke engang lignende…

Jeg har vært for dårlig til å ta bilder. Jeg har mange minner å se tilbake på, men de finnes bare i hodet mitt. Har ingen spesielle å henge på veggen, det eneste bildet jeg har er dette…


… ♥

Nå som brikkene faller på plass… Ååh.

Orange Beach

Dette våknet jeg til i morges, og skal våkne til i morgen tidlig:

Jeg endte opp med å dra til stranda, obviously. Jeg og vertsmor forlot huset fredag i tolvtiden, og klokken 16 lå jeg på stranden og kikket på heite surfere. Tenk at man ikke må dra helt til Australia for å finne sånt, da.


Nei, sanden ER hvit…

Like hvit som meg. Har ikke blitt bittelitt brun engang!!


Condoen vi bor i er finere enn noen leilighet og hus jeg noen gang kommer til å eie. Fire soverom med bad, fantastisk stue og drømmekjøkken med 10.etasjes utsikt over stranden. MÅ gifte meg med en fremtidig politiker, gründer eller rikmannssønn, ettersom jeg selv er for dum og talentløs til å tjene gode penger. Jeg vet virkelig ikke hvordan jeg skal klare meg uten dette livet…

Det er en smule greit at vertsbestefar er mayor i hovedstaden i Alabama. For det første får jeg dra til steder som dette. For det andre får jeg masse inside information og morsomme historier fra både superkontoret i Montgomery og Washington DC. For det tredje får snike i køen om jeg vil. Backstage med Bruno Mars (LOL) og middag med Jeb Bush, future president of the US.. Mr.Mayor skal LØPE for mayor igjen, og kampanjen har kickoff i mai. Gjett om han helt seriøst ville ha meg med i kampanjen, da, for publicity and shit. Sry folk1z, jeg må nok bli til 23. august!

Ellers går det greit, bortsettfra at telefonen min har tatt kvelden… ALDRI kjøp dere Blackberry. Aldri. Det første jeg skal gjøre når jeg kommer ut av flyet i Norge er å PÆLME den til helvete inn i flymotoren!!

Natta

god jævla påske

Påske i Alabama, dere, påske i Alabama… Vi skal til Orange Beach for easter, vi skal bo i condoen til foreldrene til vertsmor, jeg og de voksne. Jeg skulle egentlig ta med meg ei venninne, men så er det ingen som kan være med fordi det er påske og alle må dra i kirken?? HerreGUD, kan ikke Jesus bare blø på korset!!


YEAH!!

Så, jeg har et lite dilemma. Jeg har lyst til å dra på stranden, men jeg vil ikke være der alene, jeg vil være sosial. Vi hadde egentlig worked it out sånn at jeg skulle være sosial i kveld og så dra på beachen i morgen, men så ble selvfølgelig festen flyttet til i morgen. Dessuten har ei av mine bedre venninner bursdag på lørdagen, og hun skal feire. Ååååh. Jeg har vært på stranden før, men da var jeg med min første familie, og det var i Florida. Stranden vi skal til nå er på gulfkysten i Alabama, og dette blir nok min siste mulighet til å dra på stranden while I’m here. Hjelp!! What would Jesus do??

Ellers har jeg vært så opptatt at jeg ikke husker hva jeg har gjort siden sist. Lørdag var Taylor og pardi, søndag var Taylor og CHURCH, for første gang siden jeg flyttet fra den gærne familien i Troy. Det var en contemporary (moderne) service med masse musikk, og det var egentlig ganske kult(!!). På søndagskvelden hadde vi sen familiefeiring for meg og vertsmor. Mandagen failet jeg mattetesten min, tirsdagen studerte jeg med study date, og i går failet jeg historietesten, mattequizen og engelskquizen. I går var også den internasjonale cannabis-dagen, og i dag var community day på skolen. Vi ble delt opp i grupper og dro til steder og…hjalp til:

Vi var ferdig klokken 11, noe som var ekstremt deilig. Dessuten fikk jeg en ny tskjorte i USA-tskjorte-samlingen min!! Her får man tskjorter for ALT man gjør.


Etter at vi ble dismissed dro jentene og spiste lunch. I kveld ender vi sikkert opp på soccer-kampen, med mindre vi finner en eller annens cabin vi kan løfte taket av. :- ) God helg’æ.

Coming back down

Jeg våknet av alarmen kl. 06:00 i dag, og det første jeg tenkte var… skal jeg slumre?? Jeg satte alarmen på slumre, la hodet ned på puta og kom på at jeg hadde historielekser over helgen. SHIT, kan ikke slumre nå!! SPRATT opp, kastet klærne og skrudde på vannet i dusjen. Så tenkte jeg over hvor unormalt stille det var i huset, jeg hørte verken vertsfar eller hunder nede, og da kom jeg selvfølgelig på at det var lørdag.

I dag har verdens beste vertsmor bursdag. I den anledning hadde vi to ekser med doughnuts og brus til frokost. Så langt har jeg spist 5, jeg som bevisst kjøper meg shortser i str. S fordi jeg nekter å gå opp til M. Jeg SKAL tilbake til min normale størrelse innen sommeren i Norge, sa hun, og tok en stooor bit av en ny doughnut med sjokoladeglassur og strøssel… yeah!

I går var det storm og tornado igjen. Mer ekstremt denne gangen

Tornado-sirenene gikk av over hele byen TRE ganger i går. Alle radio- og TV-sendinger ble brutt med breaking news/warning om tornado i området, og med beskjed om evakuering (til bathrooms eller whatever). Tenkte ikke noe særlig over det, jeg. Gikk opp i 2.etasje, la meg på gulvet med Ellie Goulding og sovnet før kl 22.

Men jeg lever, og i dag skal jeg bare slappe av hjemme alene med Skins og te, med mindre miss Escaro bestemmer seg for å ta meg med på ville eventyr. Ciaooo!

Geeeeek

Jeg ble så traumatized at jeg helt glemte å fortelle dere om dagen før traumadagen. Jeg var nemlig med i en konkurranse…


Math and Computing Olympiad 2011. Web design. lol.

Har aldri følt meg så nerd som da jeg møtte opp på skolen klokken 7:10 for å konkurrere i skolefag. Måtte dele nyheten med resten av verden (facebook), og mamma måtte selvfølgelig kommentere:

Hun synes alltid det er så moro å drite meg ut. Her postet jeg noe om studier i NZ/australia:

og her, da……

Anyway – jeg møtte opp, dro, konkurrerte og dro hjem igjen med andreplass på grunn av en sosialt tilbakestående idiot som ble puttet på laget fordi han har en high grade i programming klassen. Uheldigvis for oss dreide dette seg om samarbeid, og JEG endte opp med å gjøre alt, samtidig som kjeften på retarden ved min venstre side gikk i ett. Han ante ikke hva han snakket om, og begynte å grine når vi ikke ville gjøre det slik han ville. Seriøst. Sikret tap. Vi fikk 1 time og 20 minutter på å lage den, den måtte være så bra at den kunne publiseres, og det var ingen liten oppgave… Jeg var SÅ nær ved å kline til turden, og nå står spystråla 10 meter ut av kjeften min om han kommer innenfor den rekkevidden. Derfor måtte læreren plassere han i motsatt hjørne, i motsatt side av rommet, så langt unna meg som mulig.

Jeg gikk ikke hjem tomhendt, da. Fikk med meg en iPod Touch 4. Den nye med kamera og grei-ir!

Jeg trengte forsåvidt ny iPod, men helvete så surt. Forteller ikke hva førsteprisen var, vil kutte meg av å tenke på det…

Nå skal jeg slå av lampene, tenne levende lys og chille i jacuzzien min som jeg har brukt alt for lite, samtidig som jeg skal se på SKINS!! Kombinasjon, YEAH.

atten

Hei, nå er jeg offisielt atten og lovlig fortsatt ikke gammel nok til å kjøpe verken øl eller sigaretter!! Men jeg bestilte meg visa-kort da, for DET kunne jeg… Det ble ikke den attenårsfeiringen jeg hadde drømt om siden jeg ble fjorten år og alkis, men det ble en kjempekoselig helg med Andrea.

Jeg ble mange tusen kroner fattigere, og noen meter bredere. Vertsmor bakte monkey bread til bursdagsfrokost, og jeg blåste ut alle 18 lysene på en gang. Senere på kvelden var det bursdagsfeiring av host cousin Jack (som ikke engang hadde bursdag…), før jeg ble tatt med ut på is av hemmelig venn. :- ) Dette gikk jo greit.

Bursdagen min var jo i går da, på søndagen. På lørdagen bare tsjillet vi ved poooolen, og minglet med gangstahs på mallen.



Tusen, tusen takk, Andrea!! Jeg vet faktisk ikke hva jeg hadde gjort uten deg.

Traumatized for life

I dag var jeg vitne til noe som traumatiserte meg for livet.

På skolen tar jeg en klasse som kalles tech theater. Alle valgfagene jeg tar her er fag jeg MÅ ha. Derfor gikk ikke timeplanen opp sånn at jeg tar tech theater med min egen grade, men med 9th graders. De bygger kulisser and shit til musikalene/forestillingene våre, og i dag, dere… I dag var det en gutt som kuttet seg på bordsaga. Slik ser en bordsag ut:

…Obs, sa jeg «kuttet seg»? Mente å si kuttet AV seg. SAGDE av seg. Ja, han sagde av seg TO fingre…fingertupper. Right here:

Han spratt tilbake fra saga, sa «Oh my God» og gikk en runde på scenen før han la seg ned på gulvet med press på fingrene. Det neste jeg hører er læreren som SKRIKER. «OH MY GOD, OH MY GOD!! HE CUT HIS FINGERS OFF, SOMEONE CALL 911!! RUN TO THE OFFICE AND LET MR.TATUM KNOW!! QUIICK!! AND SOMEONE PLEASE GO GET SOME ICE!!» Jeg reagerte ikke med det første. Det gikk liksom ikke opp for meg hva som ble sagt, før jeg så den ene fingertuppen hans ligge på scenen… Holy SHIT. Jeg freaket ut som jeg aldri har freaket ut før. Brakk meg, brakk meg, brakk meg og visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Den stakkars gutten var helt calm, hele tiden, mens alle rundt han hylet, hoiet og kastet opp. Yeah. De andre guttene i klassen begynte å spy i søppelbøttene, og da fikk jeg også frokosten i halsen…og ut.

Fy faen, jeg har aldri før opplevd noe SÅ kvalmt. Ambulansen kom, men de ville ikke dra til sykehuset før de hadde med seg begge fingrene hans, og vi hadde bare funnet den ene. Leteaksjon etter en avkuttet fingertupp, dere… Jeg lette og lette, og for hver ting jeg løftet ba jeg jeg til fred om at jeg IKKE ville finne den. Så fant noen andre den, heldigvis… Den lå INNI saga.

…kan dere se for dere fingertuppen ligge på gulvet? Den så ut som en jævlig bra laget lekefinger for bordpynt til halloween, bare at den var ekte… Den hadde farge, kjøtt, negl, bein og alt.

Jeg brakk meg gjennom de neste to timene, som uheldigvis for meg var test-timer. Heldigvis fikk jeg slippe, fordi jeg var så satt ut… Verdens beste historielærer sendte mail til kontordama og fortalte henne at jeg var dårlig, og hun ba meg gå til kontoret for å få meg en cola. Så satt jeg på kontoret og drakk cola mens de andre tok test. Nå har jeg for så vidt dobbelt så mye å gjøre i morgen, da. 3 kap. i historie og anatomy, mattequiz, og engelskquiz. Jibii.

Ellers kommer den nye designen opp i løpet av dagen (natten)… Det gikk nettopp opp for meg hvor jævlig kjedelig og ukreativ jeg har blitt, derfor skal jeg begynne på ny design asap.

xoxo

Sweet home Alabama

Nå gommmmler vi pizza, og i stua spilles Academy of Country Music Awards på full guffe. CMA = countryverdens svar på Grammys. Masse redneck artister og redneck fans i kjoler fra……express? lol.

Jeg har alltid sagt at jeg aldri kunne bodd i Alabama. Kulturforskjellene er sykelig store, det er som å leve i førkrigstiden, og religionen er FOR dominerende for meg. Jeg liker ikke country music, jeg HATER den grusomme stilen og maten er greasy (i dette parenteset skulle jeg skrive hvor mange kg jeg har lagt på meg, men jeg tør ikke veie meg enda.) Allikevel er det en sjarm ved staten og stedet som jeg virkelig kommer til å savne når jeg drar… Jeg kommer selvfølgelig til å savne klimaet, selv 45 grader og så tykk luft at man må presse for å puste. Jeg kommer til å savne vennligheten og høfligheten hos menneskene, southern, homecooked meals, sweet tea(!!), språket, redneck-landskapet…

og hest, og «Jesus Saves»-skilt langs veiene……

Men seriøst. Alabama er ikke stedet som står øverst på lista over steder jeg vil bo eller slå meg ned, men jeg kommer definitivt til å komme tilbake på besøk. Det har jo blitt mitt «andre hjem», som jeg på én (flere) måte(r) har blitt glad i.

Is rihanna singing in this? She aint country!!
– Emilee (9)

I kveld er jeg glad i Alabama, i alle fall frem til stormen kommer og tar strømmen (internettet…) Storm som i KRAFTIG vind, regn, lyn, torden og tornadoer, DEN pakka, vet dere. Den som aldri kommer til Norge. Den er HELT syk…

So worth missing prom for

Nå ligger Skins sesong 3 og 4 på front porchen hjemme og venter på meg. Jibiii. Om 5-7 arbeidsdager ligger enda en ny pakke og venter på meg, fra Urban Outfitters. Sorry pappa, det ble ikke kjempebillig, men garantert billigere enn en prom dress, nye sko og annet tilbehør. Dessuten TRENGTE jeg alt jeg kjøpte. Virkelig trengte… Og jeg trenger mer!!

Ja, tonight was prom night… Nei, jeg var ikke der. Satt i lake houset og tekstet gutten jeg sa nei til istedet. Lulz. Også kikket jeg på Nickelodeon Kid’s Choice Awards 2011, da. Great night!! Angrer ikke på at jeg ikke dro, not at all. Ville bare blitt deprimert fordi jeg sikkert ikke kunne gått på afterpartyet. Men det ble/er jeg jo selv om jeg ikke gikk, da… Errgh.

Har forresten laget ny design. Trenger bare litt hjelp(!!) med en liten ting først.

You’re kind of on loan

I dag prøvde jeg å oppmuntre Sandra med hvor kort tid det egentlig er til jeg er tilbake i Norge, selv om jeg også synes det er fryktelig lenge til. Men så sa jeg, “tenk at det har gått tre måneder siden jul,” og da gikk det opp for meg hvor kort tid det er igjen…til jeg sitter og koper på rommet mitt på lille Tofte. Jul var for 33 innlegg siden. Det er ikke mange innlegg, det, og jeg har enda færre igjen, om man velger å se det på den måten.

Nei, når jeg kommer hjem, skal jeg ikke tilbringe mye tid på rommet!! Da skal det festes, chilles og reises, med alle andre enn meg selv. Det skal bli bra.

Jeg har blitt så glad i vertsfamilien min. De går som “familien min” nå. Ja, jeg sa at jeg var waiting for «my family» to come home, og fikk denne slengt i fleisen:

Ja, hva om de ikke gir meg tilbake?…

Den eneste konflikten vi har er at de liker det kjølig, mens jeg sykt frøsen av meg. Nå, for eksempel, måtte jeg rømme til rommet mitt (i lake houset) fordi vertsfar LUFTER, og det er 19 grader ute… dritkaldt!! Glemte å pakke med meg bukse for helgen. Herregud. Har ikke brukt jeans siden jeg var i New York, i februar…

Forresten, mamma, er du keen på å flytte til et varmere og finere strøk? Nabohuset er til salgs

Ser ikke så ille ut det, eller? Koster bare 4,6mill. Er flere hus i denne delen av nabolaget å velge mellom, om dette ikke er bra nok…

Satelittbildet er gammelt, da. Alle husene har basseng nå, og den grønne gressflekken er en lake/innsjø.

Aahh. Situasjonen min her hadde vært HELT annerledes om jeg hadde bodd her med min egen familie. Jeg føler meg så…utvekslingsstudent. Handicapped. Jeg er lei av å være utvekslingsstudent. Klar for å bare være Isabel og leve som Isabel, med isbls regler. :- )