I heart Oslo

Lille, fredelige Norge. Landet mitt, som jeg er så stolt av og glad i… Da jeg leste overskriften på Dagbladet, fem minutter over halv fire, ante jeg virkelig ikke at det kunne være så alvorlig. Artikkelen inneholdt fire knappe setninger, hvor den siste av de var et løfte om oppfølging av saken. Jeg ble sittende og se på oppfølging etter oppfølging, helt til klokken 23. Syv timer og trettifem minutter med blod og et bilde av Oslo ikledd krigsdrakt.

Selv etter syv timer og trettifem minutter skjønner jeg like lite. Skjønner ingenting, dette er alt for uvirkelig. Samtidig har jeg aldri før følt meg så berørt av mediene. Varme tanker går til Oslo, offer og pårørende.
I kveld skal jeg tenne lys.

She didn’t come home last night

HEI. Beina blir bedre. Skorpa er sakte, men sikkert på vei av, og jeg kan GÅ igjen!
Jeg har vært på jentekveld, jeg har hatt besøk av en god en, og jeg har vist han de beste sidene av Tofte (fabrikken og toftefest). Jeg har sovet så godt som jeg ikke har sovet på et år. Jeg har det egentlig ganske fint om dagen, men jeg må slutte å whipe håret i alko-påvirket tilstand, har så jæævlig vondt i nakken.

Nei faen, kanskje jeg bare skal trekke meg tilbake og leve (…) resten av livet som avholds.
Jeg trenger en jobb.

handicapped

Har hatt litt vondt i beinet i det siste, har ikke fått blogget:

LøLZz. Ja, hvor skal jeg starte…

Verdens beste Victoria hadde bursdag på lørdagen. Jeg ankom iført blomsterkjole og høye sandaler, vi snakker:

Mens alle andre var kledd i ruter og skinnvest, med cowboy-hatt på topp. De skulle på låvefest senere på kvelden, og jeg hadde IKKE planer om å bli med. På en eller måte klarte de å lure meg med, og jentene sørget for fjær i håret og indianerstreker i trynet. Ikke det beste indianertrekket, men shit au, det fikk gå. Og det gikk.

…Inntil alle klikket, danset og hooket up med naboen, og jeg skulle bli med to jenter og hente drikke som de hadde gjemt. Ned en lang, bratt grusbakke. Jentene hadde lave sko, det hadde ikke jeg, jeg klarte ikke følge tempoet, og tryna la meg ned for å ta pause, midt i bakken. Fikk jævlig stor fart, som ga et mindre vakkert utfall for kneet sin del

slik så det ut da jeg våknet neste morgen

her slapper det av mens jeg sitter med ullsokker, drikker te og spiser vafler

her verker det litt hjemme

Meg og mitt sår :- )

I dag måtte jeg og pappa ta med ankelen min på legebesøk, ankelen på det beinet som jeg ikke skrapet ihjel. Hinket meg gjennom søndagen og dagen i dag, så vi tenkte at det var greit å få den undersøkt. Satt og ventet på legevakta i en time før legen tok meg inn og nærmest rev av meg foten, for så å sendte meg videre til Drammen, med mistanker om brudd på fotrotsbenet og diverse

I Drammen tok de ikke bilder av ankelen, som legen på poliklinikken helst ville se på. Derfor vet ingen sikkert om jeg har brukket noe eller ikke, men vi vet i alle fall at det er snakk om kraftig overtråkk med to-tre røkne leddbånd, minst…

JAJA. Årnær sæ. Men jenter, ikke gå på låvefest med høye heler, da. :- )

let’s go surfing

Når man hoster til man kaster opp og snyter Sveriges farger, men er så rastløs og bored at man vurderer å lage enmannsparty av lefties fra Hove, er man egentlig frisk nok til å gå ut da?

Hele denne uken har jeg bare vært sjalu på alle de som drar til syden tre ganger i løpet av sommeren, de som skal på cruise i karibien, de som er på hawaii, i Miami og Frankrike, de som gjør ALT og i tillegg har penger til å røyke hasj hver kveld, og så videre… Så i kveld skal jeg tenke ut hvordan jeg kan bli rik. Problemet er bare det at jeg er absolutt talentløs og stort sett ikke duger til noen ting.

Jeg fikk jo A på Algebra 2-eksamen, da. Kanskje jeg skal bli sånn …siviløkonom?

Nei, åååh. Gir opp, melder meg ut. Har ikke SÅ god tid på meg heller. Eller, det vet jeg jo ikke, tenk om jeg må gå VG2 om igjen…

bamalove

I dag er det én måned siden jeg forlot USA. Jeg har vært opptatt helt siden jeg kom hjem, og det meste som var ført opp på kalenderen er krysset av. Nå som jeg endelig har fått tid, fred og ro til å sitte ned og PUSTE, merker jeg at USA-lengselen sniker seg på… Jeg liker det ikke. Ikke hjelper det noe særlig at P4 spiller Sweet Home Alabama twentyfourseven heller. Jævla P4.

In all the world…

Fikk post av verdens beste amerikaner. Kort, bilder og note.

Happy 4th of July to my American friends and family. I miss y’all.

Smiil.

Hovelove.

Hjemme fra Hove, og denne gangen dro jeg ikke før festivalen var over. Men Hove og Tromøy har det med å gi meg halsbetennelse, så nok en gang ligger jeg i fosterstilling på sofaen. Etter å ha presset ned (literally, de satte seg fast) to stk 500mg paracet som jeg vanligvis ALDRI tar, med mindre det er fullstendig krise, er jeg endelig i stand til å leke med iPhonen som har ligget hjemme og ventet på meg mens jeg har vært borte. Idiotene klarte selvfølgelig å sende meg feil type simkort til det nye abonnementet, fint at jeg hadde et reserve…

Var overraskende lite drita, bortsettfra på mandagen, som er et eneste sort hull. Ellers ble det (jeg) mye chill, en god del barnevakt, veldig mye vaskekjerring. Sånn går det når man bor 6stk i en lavo… Men jeg er fornøyd, Hove var fantastisk. Bra mennesker, bra lineup, selv om jeg må inrømme at fjorårets var bedre. Årets skuffelser ble uansett glemt under deadmau5, da jeg satt på skuldre over alle andre og hadde den sykeste konsertopplevelsen ever.


ph: Therese H. Langeland

Shit, shit, SHIT.