Dancing in the backseat

De siste døgnene har jeg sovnet tidlig på dagen/kvelden og stått opp kl. 3, 4 og 5 om natten/morgenen. Dette har gjort at dagene har blitt utrolig lange, jeg ante faktisk ikke at dagene kunne bli SÅ lange.

Jeg står opp, går i butikken og lager meg et kongelig måltid til frokost. Hver morgen vurderer jeg å invitere arbeiderne fra blokken tvers over gaten på frokost. Etter to måneder med intens glaning fra begge sider føler jeg at vi har fått en slags kjemi. Jeg er usikker på om dette skyldes min hyppige nakensprading. Jeg kan i alle fall trygt si at ingen har sett meg naken og lettkledd like mange ganger som disse karene – ikke engang mine egne foreldre.

Jeg har også lagt mitt første besøk til biblioteket som ligger 2 minutter unna, det Deichmanske bibliotek. Jeg dro egentlig kun for å kopiere noen dokumenter som måtte sendes inn til inntakskontoret i Oslo, men skaffet meg lånekort i samme slengen, for å virke smart ovenfor mannen som satt i skranken. Etter å ha nistirret på bruksanvisningen til kopimaskinen i omtrent 45 minutter, konkluderte jeg med at slikt utstyr er way out of my league, og at jeg egentlig ikke er smart nok til i det heletatt å oppholde meg i et bibliotek. Jeg bet meg i armen, spurte en veileder om hjelp, og etter nøyaktige TRE steg (åpne scanneren, legge på papiret og trykke på den største knappen på hele maskinen) og ti sekunder var jeg ferdig. For å booste selvfølelsen som på dette tidspunktet var lik null, lånte jeg to bøker, hvorav den ene kom fra filosofi-avdelingen. Jeg SKAL bli smart igjen!!

Jeg tok trikken til Majorstuen, hvor jeg satte meg på en café, leste og drakk vaniljelatte. Alene. Jeg satt der i over to timer. Følte meg som et ordentlig bymenneske da.

Senere på dagen tok jeg årets første utepils på Aker brygge. Ikke alene.

God lørdag, da. Jeg er i bedre form etter å ha tapetsert alle veggene i leiligheten med gult, grønt, lilla og rødt snørr, så i dag skal jeg drikke meg full.

Make it without you

Jeg har 16 kroner på kontoen og null nikotin igjen. Det jeg har å spise er macaroni, spaghetti, pastaskruer og brun saus. Nudler er det eneste jeg har råd til, men jeg nekter å kjøpe nudler etter at jeg så en video om fordøyelsen av nudler.

Jeg var på skolen i dag, og nå er jeg officially en dropout. Ikke fordi jeg ikke gidder. Jeg har søkt på Akademiet og Noroff for neste skoleår, men jeg har en helvetes prosess å gå gjennom med inntakskontoret i Oslo og Buskerud for at vigo skal la meg søke på offentlige skoler (æsj) i tillegg til de to andre.

Jeg har en visdomstann fra helvete som har bestemt å gjøre livet enda verre for meg. Jeg klarer ikke bite tennene sammen, hvilket medfører at jeg heller ikke klarer å spise mat som må tygges. Jeg har ikke penger til suppe. Eller øl. Brukte opp alle pengene mine på Møllers med Bethina.

Jeg har fått et nytt jobbintervju, som er positivt, men muligens medfører at jeg må drite i USA-turen.

Oslo har vinterferie. Samboeren er borte, jeg er alene hjemme. Jeg kjeder meg og savner. Skal høre på gospelmusikk og håpe på å bli frelst, slik at Den Hellige Ånd kan klare å få meg til å elske livet, selv om det suger.

Livet. Herregud.

Kamikaze over me

Jeg er håpløs, fattig og sulten. Jeg dro hjem til mamma og pappa en tur i dag, og etter nøyaktig fire minutter gikk det opp for meg hvorfor jeg ikke klarte å gå ned i vekt mens jeg bodde her.

Jeg elsker hvordan lillebroren min plutselig begynte å sette pris på meg etter at jeg flyttet ut. Jeg har ikke vært her siden jul, og det første han gjorde da han så meg var å tilby meg påskeegg. Jeg er ingen superfan av påskeeggene på kartong, men utrolig nok var kremen/whatever gugge som er inni den beste jeg har smakt. Sikkert fordi egget ble gitt med kjærlighet.

Apropos kjærlighet…

Tomorrow (technically today) is Valentine’s Day, som får meg til å tenkte tilbake på fjorårets i USA. Der er Valentine’s Day en søt dag, selv for de kjæresteløse. Der handler dagen mer om ALLE man er glad i, og ikke bare den utkårede. I fjor på denne dagen våknet jeg opp til en vase med vakre blomster. Ikke fra noen cheesy gutt, men fra verdens beste vertsfamilie. Vertsfar hadde ordnet blomster til alle store og små damer i familien. Jeg fikk min aller første blomst, kun til meg. Jeg syntes det var så koselig at jeg lot blomsten stå og råtne på rommet mitt helt til jeg forlot USA i Juni.

I år skal jeg spise potetgull, vannbakkels, sjokolade og drikke brus mens jeg teller ned til avreise. Tre uker minus én dag.

Velkommen hjem

Gjett hva, GJETT HVA!! Gjett HVEM som skal tilbake til USA!

LOVE GOD!! Og hvis du tilfeldigvis er en amerikansk venn som oversetter med google translate, vennligst hold dette for deg selv. Det er nemlig en overraskelse. Vel, de som har gått på amerikansk high school vet at ordet sprer seg raskere enn klamydia, men vi skal i alle fall gjøre et forsøk på å holde det hemmelig.

Jeg skal bo hos min tidligere og mye omtalte study date. Jeg skal oppleve prom, som jeg ikke var med på da jeg bodde- og gikk på skole der. Jeg skal sannsynligvis være med mine gamle klassekamerater til stranden for spring break, drikke alkohol i sanden og kanskje bli kastet i arresten for underage drinking som myndig og lovlig i hjemlandet. Nå kan jeg gjøre det uten å være redd for å bli sendt hjem til Norge og ødelegge et skoleår. Jeg skal se på gutter og jenter svette seg i hjel på soccer practice etter skolen, og jeg skal kjøre seadoo og båt oppe ved laken.

Jeg gleder meg til å se verdens beste vertsfamilie igjen.

Jeg skal spise amerikansk og meksikansk drittmat, drikke iskaffe på Starbucks. Jeg skal snakke engelsk. Jeg skal bli brun, så JÆVLIG brun. Det er den beste gaven jeg kan få. For ja, jeg FÅR den.

STOKED.

Moteuka og jobbintervju

I dag/mandag var det kick-off på Moteuka, Norges største og mest betydningsfulle arena for innkjøp og motebekledning & accessories. Verdens beste tante er designer og stiller ut kolleksjonen sin for høsten 2012 her. Hun fikk meg inn ved å få meg til å registrere meg som arbeider for henne, noe som ga meg utstillerbånd, og utstillerbånd gir meg gratis inngang til «WHERE FASHION MEETS FUN»-festen denne førstkommende fredagen!! Problemet er bare at jeg ikke kan delta, ettersom jeg ikke er gammel nok. Noen som er keen på å låne båndet mitt? …Synd det.

I dag hadde jeg også jobbintervju. Gruppeintervju med typ 15 søkere, hvor alle står oppreist foran gruppen mens de skryter og lyver mest mulig om seg selv foran recruiteren, er hittil det kleineste jeg har vært med på. Jeg føler meg ganske håpløs, og vil aldri dra på et jobbintervju igjen. Hvis jeg skal på ett eneste intervju i fremtiden, må det bli med NAV.

I løpet av natten fikk jeg en brilliant idé om å rydde opp i mine 43 facebook-album. Jeg samlet alle bilder fra 2011 i én mappe, and so on. Så fikk jeg et problem – alle disse bildene ble jo lagt i rekkefølge etter når de ble overført til mappa, og ikke etter dato!! På grunn av tvangstanker flyttet jeg ett og ett bilde dit det skulle, som var et HELVETES stress ettersom bildene kom fra minst 10 forskjellige mapper. Etter å ha stokket om på 200 bilder, oppdaget jeg….

Nå har jeg svelget et glass med vann, blandet med 19 Pinex Forte brusetabletter. Det står nemlig i pakningsvedlegget at man skal holde seg unna Pinex Forte dersom man tidligere har opplevd sterk virkning av medisinen i form av bl.a. kvalme, fordi ca 1 % av befolkningen kan få en sterkere virkning av kodein enn andre. Jeg tilhører denne ene prosenten. Sist gang jeg tok Pinex Forte kastet jeg jo opp over hele Oslo City. Nå håper jeg på å sovne og drukne i mitt eget spy.

0ld sk00l

Søndagen som var gikk bort til jobbsøking, og guess what! Til tross for min svært lite innholdsrike CV klarte jeg faktisk å få et jobbintervju i byen. Nå skal jeg bli rik, i alle fall rik nok til å få råd til å leve. Og dra til frisøren. Og reparere macen min, fikse tattoo, være russ og eventually kjøpe meg nye pupper.

I dag har jeg og Isabel «byttet» soverom, selv om begge alltid har sovet i det store. Jeg har flyttet inn i det lille, og i den sammenheng har vi ryddet og vasket i hele kveld.


Under ryddingen fant vi tre sjarmerende gaver som noen har vært for omtenksomme til å ta med seg hjem. To av denne, og en t-skjorte full av halvferdige barn. Tusen takk!!

Jeg oppdaterte layouten. Den minner meg litt om hva jeg lagde før, jeg liker ikke noe ved den, men den er heller ikke ferdig. Den har fortsatt SÅ mange feil, men jeg bare MÅTTE ha noe annet så fort som mulig. Ja…