hverdag,  Ukategorisert

show me how it’s done

Det er så mye enklere å sulte når man faktisk ikke har penger til mat, tenkte jeg. Men plutselig hadde jeg kontakter i burgerbransjen (den verste av de verste) som tar med mat hjem til meg, og prosjekt pro-ana går i vasken.

PS: dette skal IKKE bli en matblogg.

I to netter har jeg lagt meg med øresus som følger av å oppholde meg i sentrum under Justin Bieber-besøket. Jeg håper at alle som bidro med hyling får kronisk laryngitt, eller blir påkjørt og dør.

Det er juni, og nå som sommeren er over og det nok en gang har begynt å snø i mange deler av landet kom jeg til å tenke på sommeren vi aldri får. Jeg vant ikke hovebilletter i konkurransen til Linnea, men jeg skal allikevel til Tromøya i år også. Har vært vanlig camper på Hovefestivalen siden jeg var gammel nok til å innta området, men da jeg hørte at frivilligfolk får én matbong pr jobbedag og jeg ikke har råd til mat selv, bestemte jeg meg for å delta som frivillig. Jeg skal selge pølser ved Hovescenen (noen andre?) på de verste tidspunktene de verste dagene, og går derfor glipp av sånn ca. alt jeg vil få med meg. Jeg lover at jeg ikke skal putte GHB eller AIDS i pølsevannet. Hit me up!

4 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *