Some die young.

Deltok på minnesmarkeringen på rådhusplassen tidligere i kveld. Laleh gjorde en åpning som fikk hele Rådhusplassen til å gråte. Om dere ikke var der gikk dere virkelig glipp av noe. Kjøpte tre roser, og det er det beste jeg har brukt penger på siden jeg kjøpte julegaver til uteliggere.

Isabel drar fra meg på tirsdagen og jeg har fortsatt ikke fått svar fra Noroff eller Akademiet. Mamma har sluttet å lese bloggen min fordi hun blir redd. Har trøstespist og sikkert lagt på meg de få kiloene jeg klarte å gå ned på et år. Derfor trøstespiser jeg ENDA MER.

MEN…jeg har fått meg en spesiell venn som er like spesiell som meg selv, så det går vel litt bra allikevel.

Does it offend you?

Det sies at alt ordner seg for snille piker. Apparently er det et eller annet jeg har gjort for at en såkalt Gud skal ha rett til å straffe meg.

De siste papirene jeg sendte inn til inntakskontoret holdt ikke for at jeg skal få lov til å gå Vg3 på offentlig skole i Oslo. Det viser seg at de har sendt alle papirene mine til Ullern VGS, som mener at jeg mangler fag. Hvilke fag jeg mangler får jeg imidlertidig ikke svar på. Det betyr at det er kontorstolene til troppen på Ullern jeg skal drite ned… Om ikke jeg kommer inn på Akademiet eller Noroff nå skal jeg sette fyr på meg selv og brenne i helvete, som det forferdelige mennesket jeg er. Måtte Gud brenne i helvete sammen med meg.

Jeg har endelig fått ny telefon. Tre uker uten iPhone vil si det samme som tre uker med twitter og instagram fra PC… Det var de tre verste ukene i mitt liv. Jeg tok med iPhonen til butikken istad, og på veien møtte jeg noen ekle menn jeg helst ville unngå blikkontakt med. Jeg prøvde å finne noe annet å rette synet mot, men så kom jeg på at jeg bare kan ta opp telefonen, og dagen min ble reddet på nytt.

Jeg har én gladmelding til, og det er at jeg har gått ned 3 kg av å leve på knekkebrød, epler og cola zero den siste tiden. Ikke at det synes, men det er et lite fremskritt.

Sug

Jeg har holdt bloggen gående i håp om å få en ny smak på kreativiteten og inspirasjonen, men det skjer jo aldri. Den eksterne harddisken min er sporløst forsvunnet, det samme er minnekortet til kameraet, alle pengene mine, macen er fortsatt død, min nåværende PC er i ferd med å ta kvelden og telefonen min ble stjålet for to uker siden. Forhåpentligvis kommer den nye på mandagen.

Jeg gir det noen uker til. Om ikke det ordner seg skolemessig legger jeg opp livet på ordentlig, for akkurat nå føles alt helt håpløst.

emo ut

When you throw dirt, you lose ground.

Hver gang jeg prøver å bryte opp min egen postkasse blir jeg tatt på fersken av en nabo. Jeg lurer på om det er et tegn på at jeg skal la være og heller la posten råtne. Jeg klarte nemlig å bryte den opp uten forstyrrelser tidligere i dag, og etter å ha gått gjennom brevene så jeg nesten lyset (flammene i Helvete.) Fortjener man dårlig karma av å bryte opp sin egen postkasse??

Inni ett av brevene lå det nemlig et skriv fra inntakskontoret som sier at jeg ikke har inntaksgrunnlag til ett eller flere av programområdene jeg har søkt på, altså MK Vg3, som jeg startet på forrige høst, men avbrøt i desember/februar.

FEIL, FEIL, FEIL!! Hvordan hadde jeg kommet inn i fjor om jeg ikke har grunnlag? Året ble godkjent og jeg fikk plass. Om ikke de skjerper seg etter en stram telefonsamtale jeg skal ha med en stakkars konsulent i morgen skal jeg personlig besøke de, skyte alle i leggen og drite på kontorstolene deres før jeg skyter meg selv i munnen. Det er ille nok at jeg må gå med 94, men jeg skal faen ikke gå med 95 og samtidig føle at utvekslingsåret var for…ingenting.

Livet mitt. Faenfaen.

Vil du se musa mi?

Jeg hadde skrevet en dritbra kladd til oppsummeringsinnlegget om Magaluf, men iPhonen min ble selvfølgelig stjålet før jeg rakk å skrive noe her. Derfor har jeg boikottet bloggen og resten av livet frem til nå. Uansett…

Jeg og Malene tok en spontantur til syden, uspesifisert til Mallorca. Bestilte tur på dagen, dro på fylla på kvelden og hastepakket på fem minutter før vi tok TAXI til gardemoen, fortsatt dritings. Endte opp 10 minutter unna Magaluf, i et eksklusivt strøk hvor restaurantene serverte sykt god lasagne. Badet et par ganger, tråkket på kråkeboller med gift i, haltet en dag, fikk århundrets største myggestikk som jeg nå har arr etter, tok verdens feteste fylletatovering og kunne ikke bade mer. Mistet solbrillene mine til en verdi av 3000 kroner og ble ikke brun fordi jeg alltid var for klein til å ligge i solen, men vi hadde det SYKT bra og jeg kjente kjærlighetssorgen snike seg på allerede da vi satt på flyet hjem.

Vi fikk oss en ny bestevenn, Snorre på 16 år. Han snuser, har vært på fest og kjenner Lars Tangen. Dessverre går han på ADHD-medisiner, så han må holde seg unna alkohol, i følge den superteite moren hans som han virkelig hater (spesielt siden hun vekker han kl. 10 om morgenen for å dra han med på stranden). Likevel spurte han om vi kunne kjøpe øl til han, og selv om vi var syyyyyykt gira på å drikke oss fulle med han droppet vi det. PS., visste dokker at Lars Tangen snuse og røkje??

To dager etter hjemkomsten gikk turen videre til Hovefestivalen. Druknet i regn og drakk meg full kun to av fem dager, men når sant skal sies koste jeg meg veldig som edru i pølseboden, så mye at jeg lot være å sprøyte AIDS i pølsene. Bildene fra Hove ble tatt med engangskamera og blir kanskje postet når jeg får de på papir.