The midsummer station

Tør ikke blogge mer fordi kjæresten har funnet ut at denne bloggen eksisterer, og fordi blogg egentlig er et jævlig kleint ord. Blogg, bloggen, blogging… ÆSJ!

Kødder ikke, men jeg har innsett at jeg heller ikke kan stenge den eller slutte å blogge, ettersom jeg virkelig trenger noe å gjøre når til og med decate blir for kjedelig de gangene Simen gamer, som er veldig ofte. Jeg prøver å få han til å finne på ting som er mye kulere, som f.eks Twitter, ved å få han til å tro at jeg skal spille Counter Strike om han får 10 følgere.

Ny «start» betyr ny design. Fikk ikke mac på skolen, men fikk en annen pc med den tjukkeste, nyeste Adobe-pakken. Denne skal jeg utforske og leke meg med når jeg sitter på skolen og er ferdig med alle oppgaver i alle fag tre timer før fristen fordi jeg er så forbanna motivert at jeg leser pensum og gjør oppgaver på fritiden i forkant av timene.

Det ordner seg for snille piker

Jeg fikk årets beste beskjed på fredagen, beskjed om å møte opp på skolen klokken halv tolv i morgen. Lettelsen jeg følte da er bedre enn lettelsen du føler når du finner ut at du IKKE er gravid etter å ha gått uten mensen og med oppblåst mage i fire måneder.

Jeg kjenner ingen og min nye klassee vil mest sannsynlig bestå av folk som er ett år yngre enn meg, og jeg vet ikke om dette er negativt eller positivt. Jeg har bitt av meg alle neglene mine som følge av nervøsitet, så nå kommer jeg i alle fall ikke til å få meg noen venner. Jeg driter i venner, jeg skal bare komme videre med livet mitt. Under neste års fadderuke skal jeg uansett ditche alle vennene jeg eventuelt har igjen og oppgradere til nye, fordi det er hva mine venner har gjort mot meg den siste uken. ELSKER fadderuken!!

Må kjøpe meg nytt minnekort til kameraet og ny PC. Ønsker kreativiteten hjertelig velkommen tilbake!! Motivasjonen er i det minste på plass.

Run for your life.

Denne nettadressen blir glemt blant livet som for tiden er ganske hektisk og meget innholdsrikt (true story, har ikke sovet i min egen seng på tre uker).

Samboeren min bestemte seg for å tjenestegjøre landet og forlot meg til fordel for Kong Harald. Det er rart å være alene, men så er jeg plutselig ikke alene lenger.

Den siste uken har jeg hatt skikkelig omvendt hjemlengsel, og i sånn ca hele dag har jeg hørt på jesuslisten min på Spotify. Hvordan er det MULIG at jeg savner Alabama, rednecks, jesusmusikk og ørkenluft så forpult mye? Plutselig googlet jeg amerikanske kirker i Oslo, og de finnes!! Drar med Helle som jeg ble kjent med under utvekslingsåret og som nå har flyttet til Oslo (jippi), bare for å smake litt på den følelsen igjen.

Egentlig burde jeg angret noe helt for jævlig på at jeg valgte å dra på utveksling ettersom jeg går Medier og Kommunikasjon. Jeg har kun ett (to) håp igjen for å få begynne på skole igjen til høsten på grunn av at jeg valgte å gjøre dette, og det er to uker til skolestart. Samtidig er det på en hjemlengseldag som dette at jeg ikke finner spor på anger. Uansett trenger jeg et mirakel.