[/motivasjon]

Motivasjonen jeg manglet i mange år bestemte seg for å dukke opp da jeg begynte på skolen igjen for tre måneder siden. Den gjorde de tre forrige månedene av livet mitt herlig, men i dag dro den sin vei igjen.

Jeg skylder på en historieoppgave sendt fra helvete, på heldagsprøver som nærmer seg, på at jeg jobber 17 timer i uken ved siden av skole, på at jeg generelt har uendelig mye å gjøre, og jeg satser på at tapet av motivasjonen er midlertidig.

Nå skal jeg høre på The Script resten av kvelden, det pleier å hjelpe på humøret.

…Kødda, skal lese om medielover, medieregelverk og mediepolitikk, prøve å finne ut hvordan jeg skal fortelle om 400 år med rikssamling på 10 minutter, redigere fotografier jeg ikke finnes fornøyd med, og så skal jeg jobbe med menyen jeg lager for restauranten jeg jobber på, uten å få betalt for det.

Overskrift

Jeg har nettopp brukt den siste halvtimen på å slette nesten alle instagrambildene mine. Hvorfor? Fordi jeg, nok en gang, tumlet meg inn på ei jentes profil. Hun er alt for fin å se på, hun har talent, og uten at hun vet det får hun meg til å føle meg dum. Hvorfor? Jeg er usikker.

Jeg innså også akkurat at jeg betaler 6000 kroner i måneden for et lager, for en leilighet jeg veldig sjeldent bruker. Jeg kan faktisk ikke huske sist jeg var der. Jeg vil ha en leilighet jeg kan gjøre fin, en leilighet jeg ønsker å holde ryddig fordi den er for fin til at det står tomme glass her og der, en leilighet jeg vil tilbringe tid i. En leilighet som jeg i det minste orker å besøke for å vaske- og hente nye klær når jeg tilbringer mye tid hos kjæresten. Det er slitsomt å ha klærne sine på gulvet i et hjørne på rommet hans. Men de leilighetene finnes ikke, ikke for en pris jeg har råd til å betale.

RIP, min beste venn og kjæreste.

I dag er det nøyaktig ett år siden macen min døde. Jeg gikk opp til IT-mannen på skolen for å spørre om han hadde tatt en titt på den, slik han lovet, og det hadde han. Han prøvde å skru den på i forrige uke, uten hell. Vi prøvde en gang til, og plutselig funket den!! Batteriet er ødelagt, tastaturet er ødelagt og den er 100% downs, men ofte klarer man å få livet til å gå fremover uansett. Så, jeg fikk låne et tastatur, en lader, tok mange Photo Booth-bilder som jeg skulle briefe med, tilbragte 4 timer i byen før jeg dro hjem,

og så….skulle jeg slå den på for å vise frem en mac som hadde gjenoppstått fra det døde. Men den slo seg ikke på. DEN SLÅR SEG IKKE PÅ…

Jeg fikk i det minste låne Simen sin mac for å ta et nytt Photo Booth-bilde.

Nå har jeg ingen pc, fordi METALLET i skjermen til den helvetes dritskolepcn knakk. FML forreal.

Wasabi, VÆRSÅGOD

Jeg hadde min første dag på jobb forrige søndag. Forrige fredag hadde jeg gym. I dag er det fredag igjen, og jeg er fortsatt støl.

Jeg smurte desperat en hel tube med Ibux gel over leggene mine den søndagen, i håp om at jeg skulle være i stand til å bevege meg og beholde jobben lengre enn i en halvtime. Det funket delvis. Jeg hadde så mye å gjøre at jeg nesten glemte at jeg hadde vondt. Du ANER ikke hvor vondt det var. NEI. Jeg er sikker på at hver eneste muskelfiber i leggene mine revnet etter forrige ukes treningsøkt, og med det bestemte jeg meg for at jeg aldri skal trene igjen.

Arbeidsstedet mitt er forresten en asiatisk restaurant. Ganske morsomt, egentlig. Har du noen gang sett en etnisk nordmann jobbe i en asiatisk restaurant?? …Ikke si «ja». Åh, hvor det er deilig å jobbe et sted man vet at maten er fantastisk. Spesialiteten er sushi, og jeg får spise akkurat hva jeg ønsker fra menyen uten å betale.

Jeg lover at jeg skal PRØVE på å bli flinkere til å ta bilder.

Gratulerer med dagen til meg

Det ser ut som det ordner seg for også slemme piker after all. Jeg er ikke lenger arbeidsløs. WOHO.

Takk til Simen (og familien hans) for å ha båret meg gjennom tunge drittmåneder og helt inn i målstreken, literally. Nå kan jeg forhåpentligvis bære meg selv, vekten er nemlig blitt mye, MYE lettere. Kanskje får jeg også råd til å kjøpe han noe bedre enn en 3pk med sokker til jul.