Hobby, HÆ?!

Hva gjør jeg, egentlig?

Jeg gjør ingenting. Jeg har grodd fast i sengen til Simen. Det er vinteren sin feil (eller?)… Når Simen spør meg om hva jeg liker å gjøre når jeg er alene, sier jeg bare «hva som helst,» og det beste jeg kan komme på er å dra til en café for å drikke kaffe og lese.

Jeg trenger en hobby, og helst en som ikke koster alt for mye, med mindre den gjør underverker med meg. Problemet er det at jeg blir alt for rastløs av å sitte inne foran PC/TV-skjermen (ja, det er et problem i en tid hvor alle sitter inne). TV-serierer og Sims 3 er derfor ikke alternativer som funker i lengden.

Tenk at jeg ikke vet hva jeg LIKER å gjøre. Tenk at jeg må be om hjelp til å finne meg en hobby, og tenk at jeg ber om hjelp fra offentligheten gjennom…en blogg.

Men seriøst, hjelp. Iz desperate.

Once a gamer, always a gamer

I 8 mnd har jeg spurt Gud om han kan gjøre typen lei av å game, men fortsatt ønsker han seg headset med mic og mus med specs i bursdagsgave. Det betyr bare at musa mi ikke er bra nok, og at Gud suger kuk.

Jeg uttrykte min frustrasjon på Twitter i går kveld, da typen måtte avbryte serie-tittingen vår midt i episoden for å «joine gutta i et game.» Senere ble jeg indirekte kastet ut av soverommet fordi «gutta» på andre siden av skjermen hadde et problem med at jeg så på film i samme rom. Jeg ble liggende alene på sofaen i andre enden av huset, i TRE timer, før Simen hentet meg klokken fire om natten. Nå sier Simen at han skal slutte å game. Jeg gir gameslutten 3 dager, tops.

Jo, også var jeg på Walk The Moon-konsert den 18.mars.

Jeg skiftet profilbilde på Facebook til bildet over, og hele slekta trodde jeg hadde fått meg ny type. Jeg fikk til og med bekymringsmeldinger på SMS.

Om bare Simen hadde vært en amerikansk band guy…

Eller en hest……

hjØLP

Jeg fikk macen min tilbake fra reparasjon. Den slår seg på og fungerer, men tumbnails, ikoner, tekst og ALT ANNET oppfører seg som om det er på disco:

Alt blinker, forsvinner og kommer tilbake som de vil, og det er så ille nå at jeg nærmer meg et epilepsianfall. Noen idé om hva dette kan være og hvordan det kan fikses? MÅ jeg sende den tilbake?

Ellers begynner hjemmet å komme i orden. Rommet mitt er utstyrt med mye av det nødvendige (seng, skap, klesstativ og pynt). I morgen får jeg skrivepult. Stuen har foreløpig kun et gulvteppe og en TV, men i kveld får vi SOFAER. I morgen får vi også endelig kjøleskap og en nødløsning til ovn, etter å ha levd i én mnd på nudler og junk fra PizzaMix.

Jeg er så SYKT sliten. Jeg er THIS close to a serious breakdown, og nå har det pokker meg begynt å snø IGJEN. Verden elsker meg og jeg elsker verden.

Og jo, jeg har kjøpt nytt minnekort. Forhåpentlig blir det færre iPhone-biler å se, og færre bilder av meg selv (jk, elsker kvaliteten på iphone-bilder OG meg selv)

Drittliv.

«Direktør Thor Bendik Weider i Manpower sliter med å rekruttere nordmenn til «mindre prestisjefullt» arbeid. Han mener dagens unge er bortskjemte og arbeidsskye,» skriver dinepenger.

Hvem er det han kødder med? Jeg er innom Manpowers nettsider jevnlig (tro det eller ei, Simen) og de har ingenting å tilby en som meg. De har TRE annonser for stillinger under «varehandel» i Oslo og Akershus – ferskvaresjef, butikksjef og markedssekretær. Jeg kvalifiserer ikke for noe uten erfaring, og det gjør ikke engasjementet eller arbeidslysten til en håpefull, uerfaren svenske heller.

På Finn ligger annonser for ordinære medarbeider-annonser. Alle kan klare å scanne en strekkode, men du får ikke sjansen om du ikke har nok erfaring fra samme bransje tidligere, selv om de lurer deg til å søke ved å skrive «erfaring vil være en fordel, men ingen betingelse.» Selvfølgelig ansetter alle en med erfaring, til og med Kiwi. Men hvor i helvete skal man begynne hvis man aldri kan få sjansen?

Det brede smilet, den gode arbeidslysten og den positive innstillingen holder ikke. Du MÅ ha kontakter.

Det som gjør meg enda mer oppgitt er at det er enklere å leve som arbeidsløs uten skoleplass og utdanning, enn det er å være student. For ett år siden på denne tiden satt jeg hjemme fordi jeg valgte å avbryte tredjeåret mitt (som jeg nå tar på nytt) av forskjellige grunner. Og fordi jeg hverken gikk på skole eller fikk meg jobb, fikk jeg penger. Jeg fikk penger for å sove til 15:00 og sitte på ræva resten av dagen. Jeg fikk penger til å betale hele husleien, samt en GOD sum til levekostnader (mat, regninger og diverse). Jeg hadde det fint. Nå får jeg 3500 kr/mnd av lånekassen. Jeg har en husleie på 6000 kr/mnd (ekskludert strøm, internett, TV) og i tillegg kommer levekostnader og en skoleregning på 1500 kr/mnd.

Jeg ville fått det så mye bedre med meg selv om jeg bare hadde sluttet på skolen igjen, men i dagens samfunn må en studere for å komme seg noen vei i livet, så langt en har ambisjoner. Jeg har høye ambisjoner og mange drømmer. Og i min situasjon (som er så mye mer enn beskrevet i dette innlegget) har jeg ikke noe annet valg enn å bo for meg selv, i Oslo. Det er jo her jeg går på skole og forhåpentligvis skal fortsette på skole.

Jeg har et forbanna bredt smil som HELT klart kan måles med en svenskes smil, den eneste grunnen til at det ikke vises i teksten er at det føles så jævlig mye enklere for meg å kaste seg utenfor min nye franske balkong enn å fortsette jobbsøket for å få fortsette livet.

RIP macbook pro nr.2(?!)

«I morgen kan jeg si hei til det o store internett fra den nye leiligheten. Endelig.» Dette skrev jeg i forrige innlegg, altså på onsdag. Det skulle vise seg å bli vanskelig. Internettet er på plass, men macen min sluttet å fungere et sted mellom siste del av vaskingen og ankomsten til den nye leilighet på torsdag. En bærbar PC er tydeligvis ikke ment til å bæres rundt, for da SLUTTER DEN BARE Å FUNKE…. Spyr meg selv på kneet.

Har tilbragt helgen på Beitostølen med Simen og familien hans. På lørdag gikk jeg baklengs på langrenn, fordi skiene (til Simens mor) kun ville bringe meg BAKOVER, selv i nedoverbakker. I dag sto jeg på slalÅm, og det gikk heldigvis ingen annen retning enn nedover, som er positivt. Allikevel er jeg i skrivende øyeblikk mer enn negativ, etter å ha hørt på Radio Norge i bil med et barnesete pressende mot venstrearmen min i tre og en halv time. Skjønner forresten ikke hvordan Radio Norge kan finne på å si til lytterne at de spiller «variert musikk fra de siste fire tiår.» Det finnes ikke variasjon i hverken sjanger eller låtvalg, og låtene som spilles kommer alle fra ETT tiår; tiåret for fire tiår siden. Drittkanal.

Og herifra går det vel bare nedover igjen. Mandag, reparasjon, Humac, hvitevarer-jakt og 15.mars med deadline på regninger. Wish me luck.