papi

Gratulerer med overstått til min kjære pappa, som rundet..mange år i går. HE-he. I den anledning dro jeg med meg Simen til foreldreheimen, hvor vi har feiret med god mat, spaserturer og i overkant mye ostepop/popcorn/sjokolade. Simen har vært så sosial og så mye utendørs som han aldri har vært før (i alle fall på ett år). Derfor spurtet han inn på soverommet hvor PCn står så fort vi kom hjem klokken 19:30. Vi har utvekslet sånn ca 3 setninger (22:40) siden da.

Vi har vært sammen i ett år, og Simen møtte mor og far for andre gang. Jeg har sett Simens foreldre mer enn jeg har sett noen andre dette året. fu9.

Bildet er forresten Simens forsøk på å lage en fin dessert til oss. Det er litt vanskelig å se, men den består av banan, iskrem, whip cream (som former et hjerte) og oboy. Simin, min simin… Han prøver i alle fall, men jeg kan love at det smakte bedre enn det så ut.

Det obligatoriske ferriii-innlegget

Selv om jeg er mye senere ute enn alle andre er jeg også nødt til å skrive det obligatoriske «jeg er ferdig med skole»-innlegget. Men jeg lyver jo, for sannheten er at jeg ikke er ferdig. Jeg skal gå på skole i minst 5 år til. Men jeg er i det meste ferdig med det obligatoriske. Nesten… Forhåpentligvis.

Nå må jeg på jobbjakt og skolejakt. Og pass-jakt, tannlegejakt og legejakt. Noen som er litt ekstra fornøyd med legen sin og vil anbefale h*n videre? Noen i OSLO, som IKKE har 5 mnd lange ventelister? Både tips til lege og tannlege mottas med takk.

48 timer

Jeg kom opp i naturfag praktisk muntlig. «Null stress» tenkte jeg, frem til jeg trakk oppgaven med det eneste forsøket jeg ikke har utført i år. Ingen andre i klassen har klart å gjennomføre forsøket grundig nok, læreboken er overfladisk og den eneste jeg vet om som har peiling på kjemi kan ikke hjelpe meg.

I tillegg har en eller annen idiot innført en ny eksamensform som vi ikke har rukket å øve oss på. I stedet for halvparten presentasjon og halvparten spørsmål har vi nå en introduksjon på maks 10 minutter som ikke har betydning for karakteren, etterfulgt av en 40 minutter lang høring/spørsmålsrunde om forsøket, temaet og seriøst resten av pensum utenfor temaet.

Jeg føler meg mer hjelpesløs enn jeg gjorde før MK-eksamen. MK-eksamen gikk bra fordi jeg kunne teorien, men her kan jeg virkelig ikke NOE. Ting går virkelig ikke min vei om dagen, så jeg bare sitter her og spiser skivet champignon rett fra hermetikkboksen. Har et lite håp om at jeg stryker og kanskje får en bedre oppgave til høsten.

Bildeløst innlegg.

Om dagen…eller månedene (ja.) Jeg sminker meg svært sjeldent, og jeg gir nærmest faen i hva jeg har på meg, så lenge jeg ikke går utendørs i sweatpants. Jeg går derimot støtt og stadig til nærbutikken i pysj. Håret har to veldig tydelige og forskjellige farger, og uansett hvor mange ganger jeg grer det eller hvor mye serum jeg bruker i det, står pistrene til alle kanter. Derfor går jeg konstant med en ball på hodet. Jeg har ikke tatt et eneste instagram-bilde av meg selv, ikke kun fordi jeg synes selfies er teit, men fordi jeg er så jævla schtøgg. Fordi jeg gir for mye faen i meg selv.

«Appearance is everything.» Det skrives bøker om hvor viktig utseendet er, i forbindelse med…alt. Jeg blir nesten trist og flau på Simen sine vegne når han må bli sett sammen med meg. Jeg ser ut som et nedspydd toalett, men det sies at utseendet reflekterer følelser eller selvfølelse, så det forklarer vel saken.

Jeg vurderer å ta et år hvor jeg bare jobber, ikke bare for erfaringens skyld eller for å ta ekstra fag, men fordi jeg vil ha muligheten til å spise bra mat og unne meg en hårklipp og nye klær innimellom. Heltidsjobb, HEH, jeg som ikke engang kan klare å få meg en deltidsjobb. Men det skyldes nok også det at jeg aldri er fornøyd nok med mitt ytre til å gå ut og levere søknader. lolife pt.2.

BLOGG med innlegg uten bilder. Sjokk.

lolife.

Som jeg har fortalt tidligere har jeg fått en stasjonær PC i hus. I dag hentet vi PCn, kjørte den til Simen og rigget opp på soverommet hans. I den anledning bestilte han seg nytt headset og ny mus, slik at begge kan bruke noe som er mer enn bra nok. Nok en gang sitter vi i hvert vårt hjørne av rommet og holder på med hvert vårt..for det er mye kulere å snakke med nørds på skype enn det er å snakke med meg. Jeg har mine mistanker om at Simen tror at resten av sommeren vår kommer til å se slik ut, og jeg kan håpe at det ikke blir realiteten.

Jeg og Simen ble sammen for snart ett år siden. Da han kom hjem fra Spania mot slutten av sommeren sto jeg på flyplassen og ventet på han. Mens alle andre ønsket deres kjære velkommen hjem med roser, sto jeg der med en kaktus.

Hvorfor? En kaktus er nærmest udødelig, i motsetning til en rose. Ikke trenger den mye vann heller, så den er svært lett å ta hånd om. Valget om å kjøpe kaktus var både symbolsk og praktisk.

Simen har klart å drepe kaktusen han fikk av meg. «Den bare datt ut da jeg skulle vanne den.»

… betyr dette at forholdet vårt er dømt til å gå i dass?

Laura Palmer

Praktisk MK-eksamen, ja. Hvordan gikk det? NJæææ. Fikk 6.

Victoria må være synsk, for min magefølelse lå på 3. Forberedelsene gikk til helvete, og jeg stirret på eksamensoppgaven i 20 minutter før jeg fant ut av hvordan jeg skulle takle den. Vanligvis er jeg så nervøs at jeg tisser på meg, men denne gangen var jeg over hodet ikke nervøs før jeg gikk inn. Det er et under at det gikk som det gikk. (Eller hvis du, Victoria, har magiske hestekrefter, takk!!)

Feiret med øl på festningen og øl på båttur, og fikk tatt årets første bad. I går var jeg og Malene grillmesterbitches i Frognerparken, til og med uteliggerne spurte om å få smake på spydene våre (men ikke faen.)

Simen leser til eksamen hele tiden, og jeg kjeder meg. Jeg burde vel egentlig lest jeg også, men jeg finner ikke bøkene mine, he-he… Tar så tungt på ting for tiden, men kanskje det lønner seg, det var i alle fall sånn den ene sekseren kom.

This disease called failure.

Følelsen av å feile. Følelsen av å feile TO ganger. To år… Den følelsen hadde ikke jeg smakt ordentlig på før nå. Jeg strebet så hardt at jeg totalt mislyktes.

Sitter for øyeblikket med en eksamensoppgave i hendene, men klarer ikke å jobbe med den. Det føles så meningsløst, og for alt jeg vet er det meningsløst å gjennomføre den. Jeg har ingen motivasjon, ingen inspirasjon. Vil egentlig bare rømme landet, rømme fra regninger, forpliktelser og starte på nytt med et nytt navn og ingenting. Nå har jeg jo mindre enn ingenting. Jeg har bare røde tall som venter på å bli enda høyere. :-)……

Jeg er bare så SYKT skuffet over meg selv. Skuffet og sint. Og aner ikke hva jeg har i vente, eller hva jeg skal se frem til.