It’s just a matter of time before we learn how to fly

Jeg er langt fra en morgenfugl, men de tidlige timene er egentlig ganske fine om man tilbringer de alene, med kaffe, solskinn gjennom vinduene og Adam Young ut av høyttaleren.

Dagene går så himla fort. Sånn ca alle ukene av ferien er bak meg, orker ikke telle hvor mange. Noe jeg gidder å telle er dagene frem til jeg og Simen skal på ferie i Sarandë, som er førstkommende fredag. Ellers var det koselig å være med han igjen, etter å ha vært et par uker borte fra han. Vi tok turen til tante i Sandefjord helgen som var, og vi var på fjordfesten.

Simen har aldri vært på festival før, så han var ganske stolt(?) og ville stå helt foran på alle konsertene, her på Eva and the Heartmaker. Ungene hvisket og så rart på han/oss (obviously…)

Jeg har også vært med på litt family bonding. Jeg, mor, far og lillebror lå på verdens trangeste hytte på Høysand camping i Sarpsborg.

Jeg har kastet/sparket/drept ball med tantebarna på 2, 4 og 12 år, og jeg er en hel veske med tegninger av sinte edderkopper og giraffer/streker rikere, noe som gjør et tantehjerte og et tantesoverom veldig godt. 🙂

4 dager, fordi man ikke teller med den gjeldende dagen når man gleder seg til noe.

The real Jane

«God morgen» er vel hva de vanligvis sier på denne tiden av døgnet. Det er hva de sier etter å ha stått opp fra en god natts søvn. Min morgen er grei nok, men ikke takket være puta og søte drømmer. Jeg har sittet oppe med selskapet til Jane Bingum (Drop dead diva) i natt, og døgnrytmen er offisielt snudd… nå må jeg bare snu den tilbake.