baby + food

Jeg var ekstra lykkelig da jeg våknet mandag morgen. Det å våkne med en latterfull baby i armkroken er i seg selv nok til å få en brusende følelse i hele kroppen, og denne morgenen var det i tillegg tanken på et deilig restemåltid i kjøleskapet som nesten fikk gledestårene til å sprute.

Du skjønner, denne babyen har melkeallergi. Jeg har fire armer for få og døgnet mangler seks timer, så derfor sliter jeg noe grusomt med å finne måltider som ikke er 1) svært tidkrevende og 2) svært vanskelige å lage, og som samtidig inneholder næring. Kan jo ikke bare koke en pakke med nudler lenger.

På søndag hadde vi besøk av S sin farmor og oldemor. Farmor hadde laget en nydelig, melkefri middag til oss, og vi slapp å røre en finger – i eget hjem! For en luksus, OG det ble rester!

Jeg la baby på sofaen for å hive maten inn i mikroen. Så enkelt! Mikroen står riktignok plassert litt høyt oppe, på toppen av kjøleskapet, men jeg rekker opp dersom jeg har begge hender fri og hever meg på tå. Fortsatt relativt enkelt! Inne i mikroen vår står det en stor flaskesterilisator, og her begynner det å bli litt mindre enkelt. I det jeg skulle ta ut sterilisatoren klarte jeg ikke løfte den høyt nok, og bunnen på sterilisatoren hektet seg fast i kanten på glassbrettet som skal snurre rundt i mikroen. Dette merket jeg ikke før brettet lå spredt ut over hele kjøkkenet, under stuebordet, under vogga og foran TVen…og så videre.

Illustrasjonsbilde, for oppmerksomheten sin skyld: Usikker på om dette egentlig er glass eller is. Hadde ikke tid til å ta mitt eget.

Godt at jeg allerede har vent meg til å spise kald mat, at baby er for baby til å krabbe og at jeg gikk til innkjøp av Adidas badeslippers før jeg skulle føde!

1 svar

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *