menneske < høne

På onsdag fylte mini tre måneder, og hun var så heldig at hun fikk time til kontroll på helsestasjonen akkurat denne dagen! Det ble ingen kjempefeiring, for å si det sånn…

To sprøytestikk og en så sår, intens gråting at jeg måtte holde meg selv fra å gråte. Tårene sprutet veggelangs.

Reaksjonene meldte sin ankomst etter noen timer. Først 30-45 lange minutter med skikkelig magevondt og deretter slapphet og feber. Helt normale reaksjoner. Babyen har lakenskrekk lik mor si, men denne dagen gjorde hun ikke annet enn å sove og svelge. For slapp til å protestere på noe som helst – ikke engang det å bli lagt i vogna!

Jeg er ikke egentlig en som lar seg oppfakke lett, men dette lille vesenet har gjort meg hysterisk. Jeg bekymret meg for at hun ikke skulle grynte etter mat som hun pleier når hun er sulten, at hun skulle svette, bli dehydrert og kanskje til og med dø(!). Fikk ikke sove før klokka bikket tre, da hun var blitt mindre varm og hadde fått spist masse.

Jeg ble nok hundre grå hårstrå rikere i løpet av dette døgnet. På nyttårsaften regner jeg med å feire med helgrått hår! Jeg er innstilt på å være bekymret frem til den dagen jeg tar mitt siste åndedrag, men håper inderlig at at man lærer seg å takle disse bekymringene litt bedre med tiden.

Heia, heia!!

Kampen har begynt – kampen mellom tommelen og smokken. S på den ene siden, mamma på den andre. Og hele familien venter i spenning på hvem som vinner. De vet at mamma er viljesterk, men S kommer tross alt fra to veldig viljesterke mennesker og har lenge vist tegn på at hun kan ha fått dobbel dose.

Jeg kjenner at jeg er skikkelig spent selv!! Vil så gjerne finne en smokk hun ikke bare aksepterer når hun ligger i vogna, men en smokk som hun liker og finner både trøst og kos i. En smokk som kan bli hennes tredje beste venn.

Ellers går dagene bort til babykos, babyskravling, babytrøst, babymat og babybleier. Jeg tar meg selv i å snakke med babystemmeleie også med de voksne menneskene jeg møter, men det blir ikke et problem de nærmeste dagene – i går våknet jeg med sår hals og snørr i nesa, og nå høres jeg heller ut som en gutt i puberteten. Jippi!

Skulle ikke bli en som blogget om smokk, mamma-hygiene, melkeallergi og fysioterapi, men baby er liksom det eneste som skjer for tiden. Har fortsatt bæsjen til gode, da. Skal prøve å spare dere for den.