171124

Jeg var jo nesten flink. Så mange innlegg på så kort tid! Så gikk livet skikkelig fort, og vips så bikket frøkna fire måneder. Kolikken har vinket farvel, og nå er hun plutselig den gladeste babyen jeg har sett (jeg har riktignok ikke sett så veldig mange babyer, men allikevel…)

Vi har gjennomført dåp. Jeg fikk meg en barselgruppe, og takk GUD for det. Og når vi først snakker om Gud – vi har blitt kirkegjengere! «Babysang. Det hørtes litt rart ut. S kan jo ikke synge, og jeg kan i hvert fall ikke synge. Jeg scorer godt i SingStar, men det betyr jo bare at jeg ikke er fullstendig tonedøv.» Babysang i kirken annenhver torsdag ble plutselig månedens høydepunkter. Og akkurat som at lille ikke bryr seg om kroppsluktene mine, bryr hun seg heller ikke om at stemmen til mamma ikke er like vakker som kirkedamen sin. Snill jente.