I got all I need when I got you and I

Jeg vil begynne å pakke ned livet mitt nå. På en annen side har det kommet noe inn i livet mitt som gjør at jeg ikke er bittelitt klar for å pakke. Det veldig typisk at jeg begynner å trives mot slutten når jeg vet at jeg skal flytte.

Jeg har i underkant av én og en halv måned igjen i Bergen, og jeg begynner å kjenne stresset. Når skal jeg egentlig få tid til å flytte ut? Hvor skal jeg gjøre av alle tingene jeg ikke skal/kan ha med meg videre? Når kan jeg legge ut ting for salg? Får jeg meg ny jobb, når skal jeg få tid til å søke fra Bergen? Hvor mye kan jeg jobbe og samtidig klare skolen?

go your own way

Venninnen min har reist hjem for en periode, som betyr at jeg må finne meg en hobby for å få tiden til å gå utenom jobb. På én måte er det greit, for da får lommeboken leve, leveren min får hvile, og jeg får beholde de få hjernecellene jeg forhåpentligvis har igjen. Jeg kjenner allikevel at hjernen trenger litt rehabilitering, så her om dagen bestemte jeg meg for å ta turen til biblioteket. Jeg lånte to bøker – én pensumbok og én roman. Det betyr at jeg har én dagaktivitet og én kveldsaktivitet fremover.

Jeg er skikkelig drittlei av å være online. Jeg har lenge hatt lyst til å fjerne meg selv fra alt som kalles sosiale medier, men har ikke klart å få meg selv til å gjøre det. Hvorfor? Fordi jeg vet at ingen hadde sendt SMS eller plinget på tråden for å prate, og da hadde jeg trolig råtnet under dynen i sengen… Men til helgen får jeg $$, som betyr at jeg kan kjøpe nye linser, som igjen betyr at jeg kan dra ræva mi bort til SATS og ellers bevege meg utenfor soveromsveggene mine. Kanskje jeg da skal prøve meg på en uke eller to uten sosiale medier? Ja, jeg tror jeg skal det.

The struggle is real pt. 101

Det er strålende sol ute i Bergen, og byen er sikkert unormalt folketom, etter en hard «natt til første» på byen. Med andre ord – en god dag for å spise is og fryse rumpen av seg på en kald benk i parken. Jeg var ikke ute i går, jeg lå på sofaen hvor jeg drakk farris og knasket antibiotika.

Men tilbake til solen – jeg stengte den ute så fort jeg åpnet øynene (i alle fall så godt det lar seg gjøre, rullegardinen på rommet mitt er full av kutt), fordi siste episode av Grey’s Anatomy > fint vær. Dette var klokken 10. I skrivende stund er klokken 15:15 og jeg har fortsatt ikke sett episoden.

Nå holder det offisielt på å KLIKKE for meg. Jeg betaler mer enn nok for å bo i dette rottereiret hvor ikke engang rullgardinen er i stand og dusjen blir til badekar etter fem minutter, jeg FORVENTER at internettet skal fungere. Jeg har tappet mobilen for strøm to ganger etter en trilliard forsøk på å laste inn diverse nettsider, facebook-samtaler og snapchats. Nå vet jeg ikke hvor jeg skal gjøre av meg i livet, men én ting er i alle fall sikkert – jeg skal ikke ut i finværet. Jeg nekter.

Én av timene brukte jeg på å lese en bok. 10-dagerslån…som om noen trenger mer enn 10 dager på én bok. Hvis du klarer å legge fra deg boken så mange ganger at du bruker mer enn 10 dager bør du finne deg en ny hobby. Eller bedre bøker.

/quote about life/

Den siste uken har været i Bergen vært helt fantastisk. Ja, på mandagen hadde vi faktisk årets hittil varmeste dag, med hele 17-18 grader i luften. Jeg innbiller meg at jeg er smartere enn mange, men jeg er allikevel dum nok til å kaste jakken (eller i dette tilfellet, kle på meg shortsen og droppe skjerfet), som alle nordmenn gjør når solen endelig titter frem i april. Det er liksom verdt det. (også hadde jeg uansett ikke flere rene bukser etter påskeferien)

Det resulterte selvfølgelig i at jeg ble syk. Når du er voksen, syk og ensom, da blir thugen i midten din beste venn;

Jeg trenger en mann.

Men, over til noe positivt: Jeg har beltalt depositum på skole, og jeg har signert kontrakt på leilighet. De neste 3 månedene må jo bare gå fort.

03/28/15

Jeg tror jeg nevnte at jeg meldte meg inn hos SATS i desember. Hos SATS kan man ikke være støttemedlem, ikke lengre enn i et par måneder i alle fall. Nå har jeg trent på «ordentlig» (3-6(!) ganger i uken) i noen uker, og synes selv at jeg har blitt dødsflink. Jeg har til og med hatt PT-timer, så jeg vet sånn halvveis hva jeg driver med. Jeg merker endringer i fasongen allerede, noe som er supermotiverende.

Jeg har aldri postet et eneste bilde på instagram, så jeg må bare skryte litt her. Det at jeg ikke har postet noe på instagram er jo faktisk også noe å skryte av. Men jeg tenker at her er det OK, jeg har jo ingen lesere her uansett.

Så i stedet for å bruke pengene fornuftig, på f.eks ny iPhone-skjerm, så bruker jeg de på nye treningssko og treningstøy. Enda jeg TRENGER å få fikset skjermen, for jeg klarte ikke mer enn noen uker med det ubrukelige dritet av en Samsung-telefon jeg har fått låne.

I og med at de få menneskene jeg kjenner i Bergen har reist bort for påsken, har jeg ingen unnskyldning til ikke å være produktiv i helgen. I dag har jeg vært på jobb, jeg har trent, jeg har tatt sol og i skrivende stund vasker jeg klær. Etterpå skal jeg jaggu rydde og støvsuge rommet også, før jeg vasker meg selv.

farewell

Jeg brukte to måneder på å få meg fri fra jobb fredag den 6., for at jeg skulle tilbringe en helg i Oslo. Jeg jobber som regel til sent på kveld hver eneste fredag, derfor blir det aldri tid til å reise noen gang. Det MÅTTE jo skje at Norwegians piloter valgte å gå ut i streik akkurat denne ene helgen jeg fikk fri. For jeg er jo født med uflaks – det er ikke noe jeg innbiller meg, tante sier det også, og tante har alltid rett.

Har stort sett bare stirret i taket siden da. Nå kan jeg faktisk ikke bli mindre motivert eller mer drittlei, så for å gjøre livet enda litt verre for meg selv har jeg valgt å droppe min beste venn; snusen. Jeg har gjort det én gang før, og nå trenger jeg å bevise for meg selv at jeg klarer noe.

I motsetning til forrige gang har jeg faktisk lyst til å slutte denne gangen, og jeg merker at det går lettere med riktig innstilling. Allikevel er det alt annet enn lett når man går fra å ha tilførsel av nikotin konstant, til..aldri. Nedtrappingsmetoden fungerer ikke for meg, så her er det all or nothing. Det har gått én uke, og jeg har det fortsatt ganske jævlig ubehagelig. Lunten min er ikke bare kort, jeg har ingen. Blodtrykket og pulsen har falt så kraftig at jeg ofte må stoppe opp, holde pusten og presse for å puste. Om nettene våkner jeg regelmessig gjennom hele natten; klokken 01:20, 03, 04:00, 04:30, 05:30, 07:00 og 08:00. Innen solen står opp er sengen min gjennomvåt.

Men det går greit. Bare en eller to uker igjen med det verste suget.
Og så er det jo påskeferie om 16 dager, og da SKAL jeg bort.

Guess what

Jeg har 6 kladder under «alle innlegg,» men jeg klarer ikke skrive. Jeg har ikke noe å skrive om. For når jeg ikke er på jobb ligger jeg stort sett som en ball i sengen og hører på regnet samtidig som jeg studerer strukturen i huden på kneet mitt. Derfor skal jeg bruke dette innlegget til å motivere meg selv, før jeg råtner.

Ikke har jeg kjæreste og ikke har jeg venner med tid, så i år har jeg bestemt meg for å droppe sommerferien og heller bruke feriepengene på to nye kroppsdeler. Jeg har tross alt ikke vokst siden…aldri, og jeg har endelig innsett at jeg arvet overkroppen til faren min. Dette blir det beste jeg kommer til å bruke penger på noen sinne.

I løpet av det neste halve året skal jeg flytte tilbake til Oslo, jeg skal begynne å studere OG jeg skal bli fin (les: fornøyd!). Og nå til helgen, for første gang siden…jeg kan ikke huske sist, skal jeg ta meg langhelg. I den anledning drar jeg selvfølgelig til Oslo, og ord kan ikke beskrive hvor mye jeg gleder meg.

Og i underkant av én måned etter denne helgen kommer påskeferien. Da skal jeg også bort…besøke tante i Sandefjord, kanskje. For truth to be told er jeg skikkelig ensom i Bergen. Byen er supersjarmerende og utelivet er bedre enn noe annet sted i landet, men hva har vel det å si når jeg ikke får opplevd det lenger. Livet her ble ikke helt som trodde det skulle bli, men det er vel greit, for det blir ikke så langvarig. Pluss at jeg tross alt har lært noe av dette også.

HAPPYPANTS

Natt til i dag drømte jeg at jeg fikk tilbud om leilighet. Jeg drømte også at jeg hadde fått skoleregning på 57.400, og var dødsfornøyd med det. Gleder meg usunt mye til å flytte tilbake til Oslo, og til å komme i gang med studier!! Klarer nesten ikke tenke på annet, klarer i hvert fall ikke skrive om annet. Gleder meg så mye at jeg vurderer å tatovere mitt nye (student)ID-nummer over hjertet. Og i panna. Og mellom beina.

sunday.

03:10: I dag våknet jeg klokken 15:00 etter gårsdagens Bianco-festligheter. Har vært ute av sengen 3 ganger i løpet av dagen; for å kjøpe 1,5l cola (med sukker, så klart,) for å steke pizza og for å tisse. Jeg har til og med sugerør i colaen min for at jeg skal slippe å løfte hodet.

På vei fra toalettet fant jeg en pose med potetgull. Også denne har jeg veldig fint klart å trykke i meg, til tross for at det etter min mening er verdens kjedeligste – syltynne potetskriver med et hint av krydder som i følge emballasjen skal smake «paprika.»

Klokken er 03:15, men jeg nekter å legge meg. Litt fordi jeg sov til 15, og mye fordi jeg ligger i en kilo med smuler fra både pizza og potetgull. Hurra for latskapssøndag.

July/August

Natt til fredag søkte jeg på skole.
Fredag ettermiddag fikk jeg tilbud om studieplass.
I kveld signerte jeg kontrakt.

I’M COMING HOME