FU Lokus, FU prøve

Ok, så vi har en tverrfaglig medieprøve i morgen. Jeg var max forberedt på å lese skikkelig denne helgen. Røsket med meg mediedesign-boka på 562 sider på vei hjem fredag ettermiddag, flink som jeg er. Det jeg ikke fant ut før for en times tid siden var at jeg også skulle tatt med mediemøter-boka. Skal nemlig pugge et helt kapittel om journalistikk. Men den boka ligger altså godt innelåst i skapet på skolen, og iiingen av de andre MK-barna vil dele puggeark med meg. Jeg må ha bra karakterkort til januar, hvis ikke jeg har det er muligheten der for at jeg blir tatt ut av utvekslingsprogrammet. Jeg kan vel egentlig bare gå og henge meg right away. I tillegg må jeg naile naturfagprøven førstkommende torsdag, men ellers tror jeg at jeg er ganske safe i de andre fagene. Lang skolevei og søvnløse netter dreper alt som heter arbeidsmoral og viljestyrke, seriøst. Jeg TRENGER forandring.

Jeg gikk så langt at jeg googlet mediemøter-boka, og jeg ble vist vei til lokus.no. Jeg nærmest hoppet i taket da jeg så dette:

Jeg registrerte meg som bare det, men da jeg hadde fullført fikk jeg denne beskjeden:

Jeg ble jeg så emo at jeg ville kutte meg med foliepapiret på dagens sjokoladenisse i julekalenderen min. Skal saksøke lokus.no for feilopplysninger.

Nei.


Vanskelig. Smertefullt, rett og slett. Vet ikke om jeg skal hate eller elske den egenskapen jeg har. 98% av tiden hater jeg den, og det gjør så grusomt vondt. Jeg har ikke lært meg hvordan jeg skal legge sånt bak meg og gå videre, og ikke tror jeg på at det finnes noen fasitsvar på ting som hjelper heller. Situasjonen er aldri lik, men fortsatt lignende. Jeg får de beste mulighetene av de herligste menneskene, men jeg kaster vekk sjansene mine gang på gang. Klarer ikke tilgi meg selv for det, klarer ikke engang tanken på den kjeftete drittkjerringa som har kommet fram noen ganger for mange. Jeg vil ha, men jeg klarer ikke, kan ikke, får ikke. Savnet er der, ikke bare etter noen, men etter den ene. Jeg lurer, forestiller meg. Tenker alt for langt, for mye, akkurat som jeg bruker. Jeg ønsker å få oppleve, få vite, men ney, I’ll never know. Jeg har ingen andre enn meg selv å takke for det.

Det er alltid noen som har det verre enn deg selv, men vi alle reagerer forskjellig og takler situasjoner ulikt. Ting som sjeldent hender deg og derfor berører deg sterkt er en stor del av hverdagen til en annen. Jeg føler meg kake for tiden, og i kveld er jeg sikkert nok ikke alene. Ung og voksen, kjenning eller ukjent av Regine og hennes familie sørger over jentas bortgang, og det er ikke få lys som tennes i kveld. Jeg sender uendelig mange tanker til pårørende. Har aldri sett et lignende pågangsmot, aldri sett så mye håp til tross for en slik situasjon. Aldri sett en så sterk og åpen person. Jeg beundrer henne for det, for alt, for at hun har klart å inspirere så mange mennesker til å tenke over- og få et bredere perspektiv på livet. Hvil i fred.

Then we’ll take a long walk through the cornfield, and I’ll kiss you between the ears


Hele den siste uken (og sikkert den siste måneden) har jeg ikke tenkt på annet enn 1. desember. Også i dag tidlig var dette omtrent det eneste i tankene mine. 1 desember betyr ikke bare starten på jula, men også ny måned for ungdomskort og bussbillett. Dette, derimot, tenkte jeg over hodet ikke på og tok selvfølgelig ikke med meg 300 kr da jeg hastet avgårde til bussen i dag morgest. Jeg var andremann i køen inn på bussen og merket det akkurat tidsnok til at jeg fikk hoppet ut og bakerst i køen. Så skrudde jeg på sjarmen og ba bussjåføren så pent om å få la meg sitte på ettersom jeg tar bussen hver dag. Jada, np. Tror jeg kan gi noe av takken til englekrøllene (lol) mine idag. hej hej.

På bussen oppdaget jeg også at den ene gummiknotten på øreproppene mine er borte. Jeg trodde jeg skulle dø, jeg har aldri overlevd en eneste busstur uten Owl City frem til nå. Brått ringte mamma meg for å si at pappa kunne hente meg etter skolen, og da kom jeg på at jeg har hele 20 sanger på mobilen, deriblant av Owl City. Du aner ikke hvor mye jeg hadde lyst til å spille av mobilmusikk for hele bussen. Trodde også at jeg skulle klikke i vinkler da NRK P3 spilte Fireflies i bilen på vei hjem idag. Åååh, radioene spiller den mer og mer, og jeg skrek høyt med god grunn. «Egoistisk» eller ei, men jeg HATER at folk får vite om musikken «min». Da jeg fant Adam/Owl City for første gang hadde han knapt 1000 venner på myspace og 2-3 sanger oppe på profilen. buhuh, /cut

Utveksling, takknemlighet og (snart) jul


Sitter i skrivende stund med en overdose julesjokolade i munnen mens jeg slapper av med musikk. Har hatt en koselig helg med Espenpus, men fortsatt ikke klar for å stå opp tidlig i morgen. Kikker ut på alle husene som har fått hengt opp julestjernene og plassert adventsstaken så fint i vinduet, venter fortsatt litt i spenning på at «julehuset» skal få opp opp alle de 200 lysene det bruker å ha. Skal til legen i morgen tidlig, må ordne siste del (tror jeg) av søknaden min. Passer egentlig ikke så veldig bra, får nemlig besøk av en bunch 10.klassinger som skal på praksisdager mandag>torsdag. Klassen min har laget århundrets beste opplegg, og sammen med to andre står jeg for århundrets kuleste photoshoot + photoshop. yayay, blir bræææ.

Følger liek 4027 utvekslingsblogger på bloglovin, og da jeg sjekket nå sist var det 28361 nye innlegg om Thanksgiving. Har lest de fineste takketalene, og da tenker jeg, hva har jeg å være takknemlig for? Ingenting.
Neidaa, er kjempetakknemlig jeg. Akkurat nå er jeg i alle fall utrolig takknemlig for at jeg har en SÅ nær venn jeg kan dele alt med, le og gråte med og bare være meg selv med uten å tenke på å ikke drite meg ut, pynte meg osv. Det er litt rart/spesielt hvordan det er, men samtidig så godt, så bra.

Ellers går fristen på å få levert alt av papirer og søknader egentlig ut i dag, meeen vet ikke hvordan det går. Skulle forresten prøve å korte ned familiebrevet fra 960-ognoe ord til nærmere 600, men endte opp med 1025 istedet. YAY ME!

I wrote her a song – not Delilah, not Kelsey


Har vanskelig for å tro på dette selv, men jeg begynner faktisk å like de lange, daglige bussturene mine nå. Spesielt turen til skolen. Bekmørket ute, gatelysene, «motorveien» og Owl City på øret. Tusen ting i tankene, eller rett og slett ingen ting. Bare se, høre, slappe av. mmmh.

Vi sluttet etter 2. time i dag (selvstendig arbeid hvor som helst), ettersom vi ikke hadde noen lærere. Jeg ventet til kl. 12 før jeg satte meg på bussen og klokken 13:15 ankom jeg den gamle ungdomsskolen min. Skulle egentlig snakke med rektor ang. en avtale om å få besøke/gjøre en oppgave på skolen rundt juletider, men han var ikke der, så jeg satt utenfor den gamle fløyen min i 45 min før barna sluttet. Hilste på noen gamle lærere og snakket med ukjente kids som lurte på hvorfor jeg var her og ikke på min egen skole. Jo mer klokka ble, jo fler folk kom ut i gangen for å kikke på meg. «Alle dreiv og sa til meg at du sto i gangen ista, alle la merke til det!!» fikk jeg høre fra lillebror når vi var ferdig. haha. Jeg og Bethina skal tilbake på besøk den 21. desember for å skrive en nyhetsartikkel, SÅ mye savner vi skolen. Men seriøst, hvordan kan man ikke savne det? Hadde en helt fantastisk tid på usk, takket være verdens herligste klasse og lærere. Skal være der mens de har juleverksted da, kos.

For andre gang (første gang var igår) klarte jeg å våkne av mobilen min, men kun fordi jeg hadde på alle 5 alarmene. Jeg fikk gulpen i halsen så fort jeg reiste meg, hmm. Presset det ned og skulle prøve å kvele den bedre med cola, men det kom sterkere tilbake da jeg åpnet kjøleskapet. Skal aldri igjen spise tørre nudler med krydder rett før jeg legger meg.

utvekslingsfronten går det alright. Har fått legetime nå til mandag, avtalt vaksine og bestilt fødselsattest. Tar med skolerelaterte papirer til skolen i morgen og skaffer det jeg trenger. Så gjenstår det kun å laste opp brevet mitt (som jeg forresten bør korte ned betraktelig..), fikse fotoalbumet og få mamma og pappa til å skrive brev og fylle ut papirer. Synes selv at jeg har vært ganske effektiv, jeg. tehe.

Countdown

Neste søndag er 1. søndag i advent. Sykt å tenke på hvor fort tiden går. Julestemninga har intruffet meg for fullt, i alle fall for now. I dag da jeg våknet hoppet jeg i min røde, deilige pysj som jeg fikk til jul ifjor, og jeg har hatt den på siden. Da jeg sto opp var mamma og delvis pappa i full gang med å lage rulle, et «julepålegg» vi som tradisjon lager hvert år. Det luktet jul i hele huset, og ut av vinduet kunne jeg se at naboen allerede hadde hengt opp julestjernene (drøyt). Nå sitter jeg og lager juleplaylist på spotify mens tankene svirrer. Jeg må finne ut hva jeg skal kjøpe i julegaver og hva jeg selv skal ønske meg. Jeg vil ha mandarin, jeg vil ha juleduk på rommet mitt, jeg vil ta opp julemusa mi fra kjelleren. Bare 8 dager igjen til desember og 31 dager igjen til julaften. Jeg gleder meg, jeg vil ha jul nå, men samtidig ikke.

Julemusa er forresten en bamse.

Sweet home Alabama? ..Florida, Georgia, Virginia?


På utvekslingsintervjuet sist fredag oppfordret intervjueren min meg til å ringe STS-kontoret i dag. Fordi det er så hella bråkete overalt i friminuttene måtte jeg vente til de siste timene hvor vi hadde opplæring i ting jeg kan fra før. tehe. Jeg syntes jeg hørtes så tett ut når jeg snakket, så jeg gikk ut på gangen og stakk innom toalettet for å snyte meg først. Brått begynner jeg å blø neseblod, og det gjorde ikke akkurat situasjonen bedre i og med at jeg var nervøs fra før av. Turte så vidt å ringe en time senere, og da med frykt for at nesa plutselig skulle sprekke mens jeg snakket.

Samtalen gikk fint. De hadde fått papirene mine, og hun forsikret meg nok en gang om at jeg var godkjent. I løpet av de nærmeste dagene kan jeg vente meg å få en bunch av papirer i posten – informasjon om vaksiner og helsesjekker, legen skal fylle ut skjemaer, jeg skal skrive brev om meg selv, om familien, mamma og pappa skal skrive brev, lærere skal fylle ut papirer, karkaterer og bla bla. Visum trenger jeg heldigvis ikke tenke på riktig enda..

Forresten, mamma lot meg ikke få dusje i dag tidlig fordi jeg drøyet å stå opp med 10 minutter, og da ble det plutselig «knapt med tid». Jeg bestemte meg for å provosere ved å bare sitte i trappa og glo på henne med et barnslig sinnablikk helt til vi skulle dra, men det ble for kjedelig. Viljestyrke, hm?

Nå skal jeg på konferansetime. Wish me luck.

Angrepet av en luftduftdufter!


Vi har om myter og folkediktning i norsk, men det er ikke en slik fortelling jeg skal fortelle nå. Det hendte i helgen, på lørdagskvelden. Jeg satt og så på TV som jeg fortalte om, da det kom reklame for en slik luft-frisker man vanligvis har på badet. Det var ikke en vanlig en, det var en elektrisk som spruter av seg selv, «når det trengs» (en gang i halvtimen). Jeg hadde sett en slik dings på badet til tante, og hadde hele tiden fundert på hvordan den funket. Jeg så jo selvfølgelig at det var en sprutedings, men skjønte ikke greia med knappene og discolysene. Da jeg så reklamen MÅTTE jeg bare inn på badet for å studere denne tingen nærmere, men i det jeg tok den opp og kikket nedi sprutet den en hard sprut RETT i trynet mitt. Jeg som nettopp hadde vært i dusjen ble gående og lukte dass fram til dusjen morgenen etter. Mmmm.

Ellers har vi det bærre lækkert. Jeg har hundre skoleting å gjøre ferdig, og lillebroren min er kjempekry over å endelig ha fått bestilt seg bankkort. Fikk brått det ekstreme behovet for kjempeklump igjen i dag, så stakk innom kiosken på tur hjem fra bussen. Skulle egentlig kjøpe 6 stk for 18kr, men fikk 7 for 20kr (1kr avslag!), ettersom jeg «er så flink og kjøper alle de røde». Jeg kan ikke sette ord på hvor beæret jeg følte meg da, virkelig.

USAusasuauasusa.


Jeg trodde jeg skulle bli nødt til å vente i 10 dager på svaret. Brevet jeg fikk i posten sa nemlig det, men sånn ble det altså ikke. Jeg fikk svar bare få minutter etter at intervjuet ble sett som «ferdig», og svaret var positivt. Nå skal jeg bare vente til torsdagen før jeg ringer STS og spør om hva som «skjer videre» (entusiasme, entusiasme!). Ettersom jeg på forhånd ikke hadde fått NOEN hint om hva jeg skulle spørres om på intervjuet, ble jeg greit småskjelven da jeg fikk spørsmål som «hva kan du tilby din vertsfamilie?», «hvordan er familieforholdene hjemme hos deg?», «hvilke sider av personligheten din kan være utfordrende for andre?». I tillegg foregikk hele intervjuet på engelsk. Var litt freaky, men det gikk tydeligvis fint, ettersom jeg ble godkjent. tehe.

Ellers var det digg med en chillhelg hos tante, og enda diggere med shopping på mammas kort. Lot også PCn ligge til fordel for å glo TV, ettersom det er en smule mer sosialt. Nå skjønner jeg hvorfor jeg ikke gjør dette oftere. Jeg tenker over ALT, absolutt alt, finner alltid noe å sette fingern på når det gjelder produksjon av reklame eller film. F.eks, en reklame med en taperull (TEIPRULL om du vil) som leker spiderman. Han slenger seg fra «hus» til «hus», men «spindelvevet»/tapen sprutes ut aaltfor sent. Hadde det ikke vært reklame ville han ligget knust på bakken for lengst. Kikket også på en film hvor en dude hadde på seg køl svarte solbriller. Han tok opp en kikkert og plasserte den i fjeset. Følgende klipp ble filmet slik at vi skulle se gjennom hans øyne, og da var alt helt lyst og klart, slik det sjeldent blir når man ser gjennom svarte solbriller. Og bare det at dama i reklamen for Sun Maskinrens tar oppvasken ikledd partyklær med partysminke til tusen kan jeg sitte og irritere meg over. Ikke nok med at jeg tenker så dumt, jeg tenker også høyt. HEHE.

So, take her wrap, fellas


Var så trøtt og sliten i dag tidlig at jeg seriøst trodde jeg brakk håndleddet i et forsøk på å løfte opp PCn fra sekken. Var heller ingen tvil om at jeg så frem til 1,5 timer med matteprøve, etterfuglt av 1,5t gym. Men det går greit nå, selv om jeg er dausliten. Ocean Eyes ligger ute på spotify, og jeg har fortsatt en episode Gossip Girl som skriker etter å bli sett. De siste 3 timene gikk med på å flashe. Nei, din gris, ikke sånn. Du vet, Adobe Flash Professional. Vi lager julekalender, akkurat som alle andre 1MK-elever i hele landet. Speeennende.

I morgen setter jeg meg på toget til Sandefjord. Intervjuet/møtet starter 18:00. Er ikke nervøs enda, men ender vel opp med at jeg blir liggende i en god del timer før jeg får sove. Tenke på hva jeg skal si, svare og blabla. Resten av helgen blir chillpill-helg hjemme hos tante, med shopping på lørdag. Mmm, det trengs. Føler at jeg nesten bør begynne å tenke på julegaver også. Er ikke lenge igjen nå, men jeg synes at julestresset i siste liten er en del av julekosen, så det får vente i enda noen uker.