Dette er ikke et innlegg om nyttårsforsetter

Det som er så fint med å ha en blogg er at man kan bla tilbake i arkivet og lese om tidligere år, for eksempel hva man skrev om nyttårsforsetter i fjor, også kan man le (eller gråte) av hvor mislykket man er.

Jeg klarte IKKE å innføre vaffelsøndag (jeg tror jeg stekte vafler de to første søndagene i januar, og så glapp det da ingen ville spise med meg.) Jeg var ikke dritgod på å gjenoppta kontakt med folk. Jeg er fortsatt dårlig på å drikke vann, men jeg har blitt bedre(!), og bedre skal jeg bli. Har ikke blitt noe særlig mer økonomisk heller (OK, kanskje på noen områder, i perioder. I går kveld f.eks bestilte jeg meg iPad som jeg sikkert får kjempegod bruk for!). Og den største nedturen: Jeg fikk ikke tatt lappen I ÅR HELLER. Faen.

MEN! Jeg tok eksamen. Målet var å bestå «med glans,» noe jeg tviler litt på, men det finner jeg ikke ut før resultatet kommer i januar.

Til tross for at jeg klarte ett av seks nyttårsforsett i 2014, har jeg tenkt til å sikte enda litt høyere for 2015, ved å ha mål som er enda mer urealistiske. Men jeg vil ikke kalle de nyttårsforsetter, for da er jeg automatisk dømt til å feile før jeg i det hele tatt har kommet i gang.

Jeg har insett at man trenger en plan eller oppskrift på hvordan man skal nå målene sine hvis man vil lykkes. Så…

I løpet av året skal jeg bli snusfri. Ikke fra første januar, for da er jeg sikkert bakfull og trenger snus mer enn noen gang. Men jeg skal lage en nedtrappingsplan, og jeg skal lage en plan for hvordan jeg skal overleve med nikotinsuget og abstinensene hver dag i 4-5 jævlige uker. Jeg har jo faktisk klart å slutte før, så jeg kan klare det igjen.

Jeg skal få tilbake kroppen min… Jeg startet sakte, men sikkert å ese ut fra livet og ned etter bruddet mitt i mai, men etter at jeg flyttet til Bergen har jeg virkelig eksplodert. Jeg har faktisk nesten ingen bukser som passer lenger, og det gjør vondt i hjertet mitt når jeg tenker på det. Til og med ansiktet mitt og armene mine har blitt større, og haken min som alltid har vært lykkelig som ensom har fått et par venner uten at jeg har bedt om det. Men så har jeg kanskje bedt om det, når jeg har levd på pizza og spaghetti med smør og aromat i syv måneder…

Så jeg skal slutte å spise 1 kg pasta i uken. Pasta skal heretter kun være tilbehør og ikke hovedrett. I tillegg har jeg lenge vært motivert til å begynne treningen igjen, jeg har bare ikke kunnet ta meg råd til det enda. Jeg absolutt HATER at jeg skal melde meg inn i januar med alle andre nyttårsforsett-idiotene, men det skal jeg altså, og når medlemsskap på SATS koster 625 kroner i måneden er det ingen sjans for at jeg ender opp som støttemedlem.

For å hjelpe både fasongen og økonomien skal jeg forsøke meg på ukeshandling. Det vil si at jeg skal planlegge måltider uke for uke, og handle for hele uken på mandag (utenom grønnsaker o.l., da.) På den måten får jeg i meg ordentlig mat fremfor brødskiver/spaghetti når jeg er for sliten/lat til å gå ned på butikken etter jobb, og sparer penger på alt det unødvendige dritet jeg alltid slenger med hver gang jeg går innom butikken. Hurra!

Og mer enn dette orker jeg ikke tenke akkurat nå, hjernen min er forurenset av pinnekjøttkraft. Tar i mot smarte og mindre smarte tips i forhold til mat/trening/økonomi/snusslutt med TUSEN takk. (Vær så snill?)

Akutt tonsillitt

Kroppen min bestemte at NÅ er et riktig tidspunkt for å pådra seg halsbetennelse og ørebetennelse. Halsen min er så hoven at jeg sliter med å få puste, og det å få ned noe form for væske eller smertestillende er en evig, tårevåt kamp. Tirsdag kveld våknet jeg av at jeg nesten kvaltes, så jeg dro ned til legevakten for å få hjelp ettersom jeg ikke har fastlege i Bergen. Bergen legevakt på nattetid er et underbemannet akuttmottak; det vil si at jeg ble dyttet bakover i køen av gamle damer med hjerteinfarkt, folk med mystiske anfall, narkomane som hadde tatt overdose, halvnakne menn eskortert av politiet i håndjern, og ikke minst: fulle damer som hadde trynet på glattisen. Jeg ble sittende til halv tre. Kjempegøy. Samtidig er det også greit å se at det finnes folk som har det verre enn meg (eller, at ikke jeg har det så aller verst) …

Så jeg ble satt på en 10 dagers penicillin-kur. Det betyr at jeg skal knaske antibiotika gjennom HELE den korte juleferien min. Og hver gang jeg gråter av smertene fra svelgingen, da gråter jeg ti tårer ekstra for min fantastiske flaks her i livet. Hvis dette mot formodning skulle være et virus og ikke en bakteriell infeksjon, og penicillinkuren ikke vil hjelpe halsen min slik at jeg ikke får spise ordentlig mat i julen, da legger jeg meg inn med selvmordstanker.

flares

Eksamen: Jeg tror jeg bestod. Det ble ikke mitt beste verk, men jeg tror håper jeg bestod.


Mamma nevnte noe om julegaver og gaveønsker her for en stund siden. Jeg sa jeg skulle tenke på saken, og i løpet av et par søvnløse netter har jeg fått tenkt litt og kommet frem til at jeg ønsker meg dette:


1. Pupper
2. Leilighet
3. Bil
4. Talent
5. At huseieren oppgraderer internettet
6. En flyttebil som kan kjøre tingene jeg har på østlandet til Bergen (og tilbake igjen den dagen jeg flytter)
7. Vaskehjelp
8. Personlig kokk
9. Matvarer levert på døren
10. En rik og morsom mann

Men dette er jo ønsker jeg ikke kan få oppfylt. Derfor har jeg en annen liste også:

11. Uendelig shampoo og balsam
12. Frisørtime (men den trenger jeg helst før jul, og helst i går)
13. Gavekort hos alle interiørbutikker og møbelhus (IKEA), ettersom jeg trenger alt fra kleshengere til sengetøy og pynt
14. «Kjære»
15. Linser
16. Medlemskap på treningssenter – optimisten i meg lever enda…
17. Klær og gavekort på klær, ettersom Bergen har gjort meg stor og jeg ikke har NOEN varme gensere. Jeg fryser ihjel!!
18. Vin
19. Billett til The Script i Oslo (+ noen å gå med)
20. $$

Kjedeligste ønskelisten noensinne. Kjedeligere enn fjorårets, da jeg nesten utelukkende ønsket meg kjøkkenredskaper. Men jeg trenger bare klær og forbruksvarer, selv om jeg egentlig hadde hatt glede av en iPad, dyre vesker, ny lommebok og klokker også. Hvis noen har noen forslag til kule ting man har lyst på, skrik gjerne ut. Herre, snakk om i-landsproblemer…

rip in peace

Alle som kjenner meg (eller har møtt meg i studiesammenheng) vet at jeg nærmest spyr av nervøsitet når det kommer til eksamen. Så i dag… i dag skulle dere sett meg.

For i går:
Macen min ble full. Selv om den ikke var full, og selv etter at jeg hadde slettet alt jeg kunne slette, var den full. I går kveld fikk jeg beskjed om at jeg hadde ZERO KBS LEFT. «Ok, WTF, men jeg får vel finne et eller annet jeg kan slette igjen da,» tenkte jeg. Men det gikk jo ikke, for apparently trenger man mer enn 0 kb ledig for å flytte ting til papirkurven. Så jeg forsøkte å restarte maskinen. Og så kom den; den grå skjermen. Jeg ga livet som innsats alt for lenge, men i det jeg innså at hodet mitt begynte å bli fattig på hårstrå måtte jeg bare se slaget som tapt og gråte en tåre. Jeg hadde ikke noe annet valg enn å slette hele disken og installere OS X på nytt… Og nei, selvfølgelig hadde jeg ikke tatt backup på noe vis. Den eksterne harddisken glemte jeg jo på østlandet.

Så nå sitter jeg her da, uten kunnskap og uten eksamensnotater (som jeg er hundre prosent avhengig av, om jeg skal komme meg gjennom alle oppgavene på 5 timer). Helvete. For ikke å snakke om adobe-venner og microsoft office-pakken med en verdi på VELDIG mange tusenlapper.

Livet ler av meg. Hvis jeg består eksamen i morgen skal jeg bli kristen.


everything will change

I dag har jeg vært drittlei. Skrudde på Spotify og deprimerende musikk på vei hjem fra tidenes korteste arbeidsdag. Gikk hjem, spiste en brødskive til middag, la meg i sengen med to kjeks og sovnet med musikk på øret. Noe så tragisk.

Jeg har mistet mye (mange) i løpet av de siste månedene, men det er kanskje like greit, for da hadde jeg de vel ikke i utgangspunktet. (PS: Jeg har prøvd å skrive dagbok, men får så jævlig vondt i hånden av det.)

Jeg fant ut at jeg ble satt opp til å jobbe sent (til 21:15) lille julaften. Fant også ut at verken Norwegian eller SAS har noen avganger etter klokken 19 den dagen. HURRA! Alternativet er å ta nattog som ankommer Oslo julaften morgen, og for å si det sånn; det er ikke faen et alternativ. Så i kveld har jeg stresset jeg livet av meg for å få byttet vakten. Det gikk heldigvis, så da blir det pinnekjøtt på meg i år også.

Men jeg skal jobbe alene på nyttårsaften. Blir sikkert brødskiver til middag den kvelden også, ettersom at hele kollektivet mitt reiser hjem, sammen med alle (lol) andre jeg kjenner i Bergen. CAN’T.WAIT!

Livet. I FM36.

Det er høst i Bergen. Og det er snart tid for lønning, noe som er veldig bra, for jeg må kjøpe meg regnjakke og støvler før jeg DRUKNER her. Det hadde vært litt kjipt ettersom jeg trives ganske greit. Etter regnjakke og støvler skal jeg kjøpe meg en kartong med rødvin, som jeg nesten skal (og vil) drukne i. Og så skal jeg selvfølgelig kjøpe meg kjeks.

Panikken pirker meg hardt i både bakhodet og brystet, for jeg har eksamen om mindre enn én måned, og jeg finnes ikke forberedt. Jeg er ikke gjennom halvparten av pensum, og det jeg har kommet meg gjennom forstår jeg så vidt. Jeg får nesten ikke puste av tanken på det, men det er det vel bare jeg (og masse kaffe) som kan gjøre noe med.

Stemmer for at alle som ikke klarer å oppføre seg mot folk på grunn av jævlig dårlig mandagshumør bare skal holde seg hjemme. Antallet gretne og frekke kunder på mandager er bare helt sinnsykt, og de to siste mandagene har det vært så grusomt at selv jeg som elsker jobben min ble gretten selv. MAKAN.

Jeg har endelig gått løs på skolebøkene, og på bare én dag fikk jeg gjort mer enn jeg fikk gjort i løpet av to hele fridager til sammen. Trikset? Godteri. Først spiser jeg godteri og KOSER meg med jobbing, og når jeg går tom for godteri finner jeg motivasjon i tanken om evig godteri hvis jeg består eksamen. Da får jeg jo begynt på en utdannelse som gir meg en godt betalt jobb, godt nok til at jeg kan kjøpe alt godteriet jeg har lyst på, når som helst. La oss ha en konkurranse: Hvor mange kilo går jeg opp fra 21. september til 21. november?

21. november

Jeg meldte meg opp til eksamen den 15. september. Fikk bøkene mine først i går, ettersom jeg hadde problemer med overvekt ved flytting… lol, ønsk meg lykke til.

Noe annet som kommer til å få problemer med overvekt er kroppen min, om jeg ikke gjør noe med matvanene jeg har hatt de siste ukene. Kostholdet mitt har stort sett bestått av McDonalds, spaghetti, nudler og pizza. Jeg skylder på at jeg har hatt dårlig tid på grunn av mye overtid på jobb, og på at jeg har dårlig råd etter å ha brukt 2500kr på DRITTøyet mitt (som forresten blir bra igjen.)

I går tilbragte jeg lørdagskvelden alene på sofaen foran TVn. Nå funker ikke fjernkontrollen, så i dag har jeg to valg: se på NRK2 eller lese til eksamen. Utrolig hvor spennende NRK2 kan være når man MÅ jobbe med skole.

jallainnlegg

Dusjen vår bestemte seg for å gjøre mandagen min jævlig blå, ved å fylle hele baderomsgulvet med vann den morgenen jeg hadde skikkelig dårlig tid. Lol, jalladusj. Så jeg slo dusjen i trynet ved å ha en fin dag på jobb, så fin at jeg ba om tillatelse til å få jobbe en time ekstra.

I dag har jeg bodd på rommet mitt i én uke, og jeg har bodd i Bergen i to. Sett bort fra at jeg har brukt opp alle pengene mine (og da mener jeg alle, her må det til og med spares på nudlene. Ingenting kan spises for kosens skyld!!) på overmadrass, øyelege-utgifter og medisiner har jeg det fint.

Nå skal jeg gjøre hva enhver blogghore ville gjort: Camilla Pihl skal henge med meg i butikken min fredag 12. september, i forbindelse med lanseringen av Bianco by Camilla Pihl (CP, he-he…) Skoene er nesten hottere enn dama selv, så hvis du bor i Bergen bør du definitivt ta deg en tur. Goodie-bag og kaffe får du også! Blir bra.


damn you bacterial keratitis

I går kveld la jeg meg med veldig lite ubehag på venstre øyne. I natt kl. 04 våknet jeg av at øyet rant og gjorde vondt, så jeg sto opp, tok ut den ene linsen og la meg igjen. Da jeg sto opp på ordentlig klokken 9 i dag tidlig var øyet helt jævlig. Jeg fikk jo selvfølgelig panikk, for øynene er jo kanskje det mest verdifulle jeg har. Rådførte meg med alle i kollektivet (som nå må tro jeg er gal) før jeg løp ned til nærmeste optiker med fett hår i en ball på hodet. Optikeren var selvfølgelig ung, kjekk og morsom, som INGEN andre optikere er…. Han undersøkte meg mens det rant fra både venstre øye, venstre nesebor og fra munnen. Så sendte han meg rett til øyelegesenteret i Bergen, hvor jeg fikk beskjed om at jeg har fått en kraftig bakteriell keratitt (altså en infeksjon på hornhinnen), og jeg behandles nå med antibiotika i form av dråper og krem… Flott.

Fikk også beskjed om at jeg ikke kan bruke linser og øyesminke på 2-3 uker, så jeg gikk inn i en butikk og spurte om de hadde ferdigbriller. I og med at jeg VET at jeg ser jævlig ut, forklarte jeg at jeg hadde fått en infeksjon, og damen bare: «JA USJ, EG SEEERR DET!» På vei hjem gikk jeg innom McDonalds for en trøstefrappe, og jenta som sto og ventet på maten sin KLARTE IKKE å rive øynene løs fra meg. Herregud så flaut. Kunne selvfølgelig ikke dra på jobb i dag heller, for ikke bare ser øyet jævlig ut, det gjør jo så grisevondt også. Håper det forsvinner like fort som det kom, og i mellomtiden må jeg bare holde meg på rommet mitt. /Frown

«Bacterial keratitis is a sight-threatening process. A particular feature of bacterial keratitis is its rapid progression; corneal destruction may be complete in 24-48 hours with some of the more virulent bacteria.» OK TAKK, NÅ SKAL JEG ALDRI BRUKE LINSER IGJEN.