Begynne på nytt

I løpet av de to siste dagene i januar 2015 hadde jeg søkt om studieplass, fått tilbud om plass og signert studiekontrakt. Valget mitt var nøye gjennomtenkt etter tre «friår» – jeg skulle flytte tilbake til Oslo og bli økonom. Jeg var så ivrig etter å komme i gang at jeg lånte «Innføring i bedriftsøkonomi» for å ha en dagaktivitet utenom jobb. I februar drømte at jeg hadde fått en skoleregning på 60.000, og det var den fineste drømmen jeg hadde hatt.

Et halvt år senere begynte jeg omsider på studiene. Pensum var spennende, jeg var aktiv i studentforeningen og fikk nye bekjentskaper. Fant til og med min bedre halvdel, som jeg i dag bor sammen med.

Etter kl. 14:00 på torsdag denne uken er jeg halvveis i bachelorgraden min. I stedet for å sitte på skolebiblioteket 13 timer i døgnet, som jeg med glede gjorde for ett år siden og som jeg burde gjort nå, sitter jeg i pysjen hjemme i stua. Jeg leser tidligere innlegg i håp om å slå gnist i den gleden jeg følte, for å få motivasjon nok til å bestå min siste eksamen.

Også googler jeg. Jeg foretar poengberegninger og ser om jeg har mulighet til å komme inn på det jeg egentlig har lyst til å gjøre. Jeg visste jo en gang at det var økonom jeg skulle bli, uten at jeg så noen klar fremtid. Jeg valgte økonomi fordi det var trygt, og fordi man uendelig mange muligheter. «Du finner NOE du interesserer deg mer for i løpet av studiet, og de som visste hva de ville ved oppstart finner stort sett alltid andre områder. Ingen grunn til bekymring!»

Jeg ser fortsatt ikke fremtiden. Drømmejobben finnes ikke i et kontor i Bjørvika, som de fleste medstudentene mine forteller. Hell, jeg vil jobbe med mennesker. Jeg vil hjelpe mennesker som trenger hjelp, og om ikke det er mulig å redde verden, vil jeg gjøre verden til et bedre sted for noen. Jeg vil jobbe med kropp og helse, jeg.

Begynne på nytt. Det er vel ikke for sent å begynne på nytt? Jeg er snart 24 år. Folk omskolerer seg og endrer studieretning flere ganger før de ender opp med å gjøre det de vil gjøre. Eller?

Something about december

De siste fem månedene har gått så insane fort. Jesus. Sist gang jeg postet noe her hadde jeg akkurat begynt skoleåret, og nå er første semester over. Jeg har hatt en streng timeplan hver eneste dag siden oktober, med skole fra 08 til 21. Det har gitt meg 2 timer fritid i løpet av døgnet, som jeg har prioritert på ingen ting annet enn kjæreste(!) og tv-serier.

En hverdag som utelukkende består av lesing og tv-serier er en hverdag med lite fysisk aktivitet. «Du går jo i det minste til og fra skolen, da!» Ja, hver eneste dag, hele 500 meter hver vei… Her om dagen bestemte jeg meg for å gå trappene opp til leiligheten, og på toppen av 5. etasje var jeg sikker på at kroppen var død, selv om pusten og pulsen min overbeviste meg om noe annet. Neste semester MÅ jeg inkludere fysisk aktivitet i timeplanen min, hvis ikke råtner jeg bort, og da hadde jo alle timene på lesesalen vært forgjeves. Jeg får prøve å finne ut av det i løpet av ferien, men kom gjerne med innspill, hvis det finnes noen (jeg MÅ ikke sitte på skolen i 13 timer i strekk hver dag…)

hejsa oslo

Jeg tror jeg har glemt å nevne at jeg er tilbake i Tigerstaden. 1. august fikk jeg nye nøkler og 12. august begynte jeg på skole. Det er kanskje derfor jeg har «glemt» å nevne Oslo eller noe som helst annet – de første to ukene var jeg opptatt med å være full, og ukene etter det har jeg nærmest bodd på skolen. Fordi det er så SINNSYKT deilig å studere. Og nå skal det endelig bli noe ut av meg!!

Men jeg har det fint. I Oslo har jeg fått kjenne på sol og varme for første gang på ett år (selv om det riktig nok begynner å bli kjøligere nå), jeg har hatt fine gjensyn med fine venner, og jeg har til og med fått noen nye.

(ja, er tydeligvis i overkant glad i å speile selfies)

July/August

Natt til fredag søkte jeg på skole.
Fredag ettermiddag fikk jeg tilbud om studieplass.
I kveld signerte jeg kontrakt.

I’M COMING HOME

Livet. I FM36.

Det er høst i Bergen. Og det er snart tid for lønning, noe som er veldig bra, for jeg må kjøpe meg regnjakke og støvler før jeg DRUKNER her. Det hadde vært litt kjipt ettersom jeg trives ganske greit. Etter regnjakke og støvler skal jeg kjøpe meg en kartong med rødvin, som jeg nesten skal (og vil) drukne i. Og så skal jeg selvfølgelig kjøpe meg kjeks.

Panikken pirker meg hardt i både bakhodet og brystet, for jeg har eksamen om mindre enn én måned, og jeg finnes ikke forberedt. Jeg er ikke gjennom halvparten av pensum, og det jeg har kommet meg gjennom forstår jeg så vidt. Jeg får nesten ikke puste av tanken på det, men det er det vel bare jeg (og masse kaffe) som kan gjøre noe med.

If two wrongs don’t make a right, try three.

Så du tror du kan matte fordi du fikk 6 i 1-YP og 2-YP? hah. Prøv R-matte, uten å ta T-matte eller forkurs, selvfølgelig. Bortsett fra at jeg har brukt 4 timer på 30 mattestykker synes jeg at jeg er ganske flink som klarer å stå opp tidlig, kun for å gjøre matte. Dette er blitt min daglige (matte)sveis:

Og bortsettfra dette synes jeg det er ekstremt kjedelig å sitte hjemme helt alene. Jeg drikker fire liter kaffe om dagen, og venter egentlig bare på å legge meg. Når uken går mot slutten reiser Simen fra meg til fordel for å sitte hjemmme på gutterommet, og Nicklas/samboeren har begynt på skole. Her er forresten brødet til Nicklas;

Det er like skjevt som Nicklas selv. Nesten.

48 timer

Jeg kom opp i naturfag praktisk muntlig. «Null stress» tenkte jeg, frem til jeg trakk oppgaven med det eneste forsøket jeg ikke har utført i år. Ingen andre i klassen har klart å gjennomføre forsøket grundig nok, læreboken er overfladisk og den eneste jeg vet om som har peiling på kjemi kan ikke hjelpe meg.

I tillegg har en eller annen idiot innført en ny eksamensform som vi ikke har rukket å øve oss på. I stedet for halvparten presentasjon og halvparten spørsmål har vi nå en introduksjon på maks 10 minutter som ikke har betydning for karakteren, etterfulgt av en 40 minutter lang høring/spørsmålsrunde om forsøket, temaet og seriøst resten av pensum utenfor temaet.

Jeg føler meg mer hjelpesløs enn jeg gjorde før MK-eksamen. MK-eksamen gikk bra fordi jeg kunne teorien, men her kan jeg virkelig ikke NOE. Ting går virkelig ikke min vei om dagen, så jeg bare sitter her og spiser skivet champignon rett fra hermetikkboksen. Har et lite håp om at jeg stryker og kanskje får en bedre oppgave til høsten.

Laura Palmer

Praktisk MK-eksamen, ja. Hvordan gikk det? NJæææ. Fikk 6.

Victoria må være synsk, for min magefølelse lå på 3. Forberedelsene gikk til helvete, og jeg stirret på eksamensoppgaven i 20 minutter før jeg fant ut av hvordan jeg skulle takle den. Vanligvis er jeg så nervøs at jeg tisser på meg, men denne gangen var jeg over hodet ikke nervøs før jeg gikk inn. Det er et under at det gikk som det gikk. (Eller hvis du, Victoria, har magiske hestekrefter, takk!!)

Feiret med øl på festningen og øl på båttur, og fikk tatt årets første bad. I går var jeg og Malene grillmesterbitches i Frognerparken, til og med uteliggerne spurte om å få smake på spydene våre (men ikke faen.)

Simen leser til eksamen hele tiden, og jeg kjeder meg. Jeg burde vel egentlig lest jeg også, men jeg finner ikke bøkene mine, he-he… Tar så tungt på ting for tiden, men kanskje det lønner seg, det var i alle fall sånn den ene sekseren kom.

FML

Lærerne våre er så fantastisk samkjørte. De neste prøvene vi har i alle fag er alle «en av de viktigste dette skoleåret,» og alle er scheduled for this week. I morgen har jeg «årets viktigste» prøve i norsk/historie, dagen etterpå har jeg innlevering og presentasjon av «særemne» (prosjekt) i mediekommunikasjon, og dagen etter den igjen har jeg innlevering og presentasjon av en prosjektoppgave i bildefaget. Til tross for det sitter jeg og skriver unødvendig dritt som ingen kommer til å lese, på en ødelagt og forlatt blogg.

Jeg trenger inspirasjon for å få gjennomført fotoprosjektet. Temaet er produktfoto… Gi meg gjerne ideer eller tips om du har noen.

[/motivasjon]

Motivasjonen jeg manglet i mange år bestemte seg for å dukke opp da jeg begynte på skolen igjen for tre måneder siden. Den gjorde de tre forrige månedene av livet mitt herlig, men i dag dro den sin vei igjen.

Jeg skylder på en historieoppgave sendt fra helvete, på heldagsprøver som nærmer seg, på at jeg jobber 17 timer i uken ved siden av skole, på at jeg generelt har uendelig mye å gjøre, og jeg satser på at tapet av motivasjonen er midlertidig.

Nå skal jeg høre på The Script resten av kvelden, det pleier å hjelpe på humøret.

…Kødda, skal lese om medielover, medieregelverk og mediepolitikk, prøve å finne ut hvordan jeg skal fortelle om 400 år med rikssamling på 10 minutter, redigere fotografier jeg ikke finnes fornøyd med, og så skal jeg jobbe med menyen jeg lager for restauranten jeg jobber på, uten å få betalt for det.