Oh, Dakota

Ukas fridager ble tilbragt i Sandefjord, hos søte Sandra Caroline, som jeg ikke hadde sett på alt for lenge. Det ble 3stk film, deriblant en film som som fikk brystkassa mi til å virke 2kg tyngre, og som virkelig fikk meg til å knytte nevene så hardt at de var både røde og blå etterpå. Den har et tema som fortjener sitt eget innlegg senere.

Togturen hjem overlevde jeg fint, til tross for no cellphone og to fete (no offence) mennesker som stinket like ille som den våte, skitne hunden deres. Jeg har aldri overlevd lengre enn én skoledag uten telefonen min. Den gikk tom på fredags kveld, og jeg var ikke hjemme før 16:30 på søndagen. OMG(!!). Ikke hadde jeg iPod med strøm heller. I holmestrand så jeg også det døveste kjærestepar-farvelkysset jeg noensinne har sett. Trutmunn hvor leppene såvidt berørte hverandre, uten noen som helst annen fysisk kontakt. Sverger på at de sto 2 meter fra hverandre. Hvor ble det av den ømme klemmingen, tafsingen og tungene? DobbeltOMG(!!!!)

Da jeg kjørte ved Sande, kan jeg sverge på at jeg så huset mitt over vannet, bak trærne og fjellet. Herregud, kunne de ikke bare bygget en broforbindelse over til andre siden, slik at det hadde tatt 10min hjem i stedet for 2 timer og 20 min? Bare å kutte ut boller og brus til fylkets kommunehus i én uke, np.

Da jeg omsider kom til Drammen fant jeg ut at det kanskje var lurt å gå på toalettet før jeg skulle på en nesten to-times busstur (som jeg hadde sluppet om bare den broforbindelsen hadde vært der). Ettersom jeg ikke husket koden til døra på McDonalds, ble jeg stående og lure på om jeg rakk å løpe over veien og tilbake, det var jo tross alt bare 40 minutter til bussen min skulle gå. Dette gjorde jeg, og synet som ventet meg da jeg gikk inn dørene ga meg hardcore migrene. Lydene gjorde for så vidt ikke situasjonen bedre. Bygget over veien var nemlig KinoCity, og kort tid etter min ankomst skulle Anne Cath. Vestly-filmen «Knerten» (ellerno, whatevah) begynne. Bygget var som et overbefolket Kina, der befolkningen bestod av barn så små at de så vidt kunne gå, og barn i alderen opp til 5 år. Alle barna hadde med seg 1 mor, 2 tanter og 1 bestemor på slep. Jeg ble brått keen på to timer med barneskriking og lukten av skitne bleier, så jeg vurderte å bruke fri-billetten min, men kjipe, uobservante (eller bare ignorante) KinoCity-ansatte fikk meg til å droppe hele greia. De hadde satt opp runde bord rundt i hele «ventesalen» hvor de delte ut überkul leke, men uansett hvor sakte jeg gikk forbi alle de 15 gangene jeg prøvde, tok de aldri et hint. Ingen leke, ingen Knerten. Inne på toalettet skulle alle barna tisse først, så jeg ble stående i dokø i 5 minutter før jeg gjorde mitt, ga noen stygge småbarn killerblikket og stakk.

Antallet spam-kommentarer er oppe i 3000. Yay! WordPress kommer stræks, og da vil det også være mulig å følge bloggen på bloglovin og alle de dustete greiene.


Hun ble brisen på en kvart/halv 33cl-cider, no shit. Men så hadde vi ikke spist på..God knows, og hun er ikke den største heller, så hun er unnskyldt. heart.

WordPress it is!

Tallet på spam-kommentarer på to av mine eldre innlegg er for øyeblikket oppe i 900, ettersom jeg har sluttet å slette 200-300 kommentarer manuelt daglig. Har heldigvis skjønt meg noe mer på WordPress nå, så nå blir det nytt blogging tool i løpet av de nærmeste dagene, I guess. Med WP kommer også feed og bloglovin. yay!!1

Ettersom pappa oppbevarer den gigantiske motorsykkelen sin i garagen, har mamma latt bilen stå ute. Dette har i to dager på rad nå ført til at jeg har måttet skrape is fra bilruta mens mamma har løpt inn for å «hente sakene sine», at vi har kjørt ned i halvblinde (i tillegg med meg helblind uten linser) og at jeg akkurat har rukket å hoppe på bussen før den har lukket dørene.

Har også luket vekk ugresset fra beddet, som i dette tilfellet er EF (ja, jeg snakker utveksling igjen, oh gosh). Greit at mange er strålende fornøyd, men alle som har fått problemer med verstfamilie eller lignende har fått elendig service av EF (USA), om det så kan kalles service. Man blir tydeligvis overlatt til en «helt annen organisasjon» så fort man sendes ut av landet, og dette tar jeg bare ikke sjansen på. I alle fall gjør ikke mamma det, hee-eh. Har mer eller mindre funnet ut at de som ender opp med dette fantastiske året de loves, er de som har vært heldig fra begynnelsen – altså, de som faktisk ikke har fått bruk for hjelp. Søker STS i stedet, og jeg søker i morgen (!).

Jeg har også funnet ut at jeg blir nødt til å sette opp et budsjett for Kjempeklump. Jeg bruker nemlig hundrevis av kroner i uken og måneden på slike, og det ville blitt for flaut å blakkes totalt av sure, rosa drops.

You push it aside, that’s how it goes

Har klaget på bussene til og fra siden jeg begynte på skolen igjen, spesielt hjem, ettersom vi kun har hatt én vanlig buss. Nå denne uken har vi fått to busser både frem og tilbake, ettersom leddbussen vi bruker på vei til er på reparasjon. Hvorfor vi brått har fått to busser hjem også er jeg usikker på, men jeg antar det er fordi så utrolig mange har klaget. Uansett, vi fikk vilja vår. Det har aldri vært så deilig å kjøre buss som igår, og jeg var SÅ glad da det viste seg at vi skulle få to busser hjem i dag også. Gleden varte riktignok ikke lenge. Ettersom alle sammen presset seg inn på den forerste bussen, ble det kun 7 folk på den siste bussen. Bussjåføren syntes det var unødvendig å kjøre en «tom» buss hakk i hel, og derfor måtte vi presse oss inn på den første. Jævla bondeknøler som ikke ønsker å ha et sete ledig ved siden av seg. Jeg vet at det var unormalt mange som sluttet tidlig i dag, og at dette er grunnen til at det var færre folk enn normalt. Hvis de har tatt vekk den ekstrabussen pga dagen idag skal jeg drepe dere alle. Brødhuer.

Nytt design. Beklager til alle dere som ikke takler at sidebaren er på venstre side, men sånn ble det bare denne gangen. Om jeg ikke får for mange klager (lolol) lar jeg det stå slik litt, og konsentrerer meg heller om innholdet på siden, det dere egentlig skal ha nytte av.

Vi bedriver for tiden dagene med reklame-innspilling, hvor vi drikker oss mett på cola.


Og ellers har vi det bra..


Victoria er søt. heart.

Jeg hater CuteNews

Jeg vurderte nesten å gå med krøller på skolen i dag, men fremmedfrykten vant, nok en gang. Nejrå, hee-eh! Rettetanga er min beste venn. zååå fjortiz, men zååå zant! Har krøllene til Shakira. Har stemmen også, lover.


Halve håret som henger er rettet.

Jeg snakker for tiden ofte med meg selv. Jeg blogger til og med i hodet mitt. Jeg snakker ikke bare for meg selv inni hodet, jeg driver også med høytlesning. Spesielt engelsk, fordi jeg synes det er morsomt hvor sykt annerledes stemmen min blir. Er jeg alene om å få annerledes stemme ved engelsk? Buhu.

Sov ingenting natt til idag, og er derfor dau som en slæppert. Prøvde å vekke meg selv med en kopp Café Caramel og en kopp te med ekstra mye sukker, men jeg fant fort ut at ekstra mye sukker var bortkastet. Jeg sovnet overraskende nok ikke på bussturen til skolen, og det har aldri vært så deilig å kjøre buss som idag. Begge veier. Jeg vet iallefall at det blir tidlig kveld på meg, jeg skal i seng før barneTV. Obs, gotta run. xoxo

Nytt design kommer forresten i morgen, til tross for at flere nok en gang klager. Har ikke krefter og syn nok til å bytte ut kodene nå, klarte nemlig å vrenge den ene linsa i et forsøk på å ta den av, og fikk den heller halvveis bak øyet. Pain.

Blah, blah, blah

Var oppe 12 i dag, til tross for at det ikke akkurat ble tidlig kveld på meg igår. Jeg ravet ikke på 20 forskjellige døde tofte-fester, jeg satt bare på rommet mitt. Det endte med at jeg lå og sov på cam, stickam, klokken halv 6.

Hadde jeg hatt krefter, hadde jeg flydd i taket av irritasjon og frustrasjon. Jeg har i flere dager nå mottatt engelsk spam-reklame på eldre innlegg. Har frem til nå kun mottatt et par, max 5 pr innlegg, men i dag våknet jeg opp til 241 nye kommentarer – 94 på ett, 146 på et annet. Hver enkelt melding sendes fra en egen ip-adresse, så det hjelper ikke å blocke. What to do? Vurderer sterkt å installere et annet blogging tool, men..stress. ARGH.

[edit] 38 nye spam-comments! Ok, installerer wordpress nå. Får jeg det til, er jeg heldig om jeg har mer hår igjen på hodet når jeg er ferdig. [/edit]

You’re the ultimate

Sjekk hva jeg fant OPPÅ klesskapet. Nedstøvet strikketøy fra 8.klasse. Jeg var faktisk glad i å strikke, hahaha..

Jeg er kanskje en smule for glad for tiden, og jeg vet ikke hva det kommer av. Jo, jeg lyver. I hovedsak gjenopptatt kontakt med mennesker jeg delvis mistet kontakten med i løpet av de siste månedene, og langsiktig tror jeg at jeg har noe stort å se frem til. Skal på informasjonsmøte om VG2 i utlandet på mandag, og må da i løpet av nærmeste tid ta valget om jeg skal be om intervjuer hos forskjellige organisasjoner eller ikke. Jeg er så usikker. Alltid hatt lyst til å teste ut livet i USA, alltid hatt lyst til å flytte til Fredrikstad. Fredrikstad blir det uansett når jeg kommer hjem fra USA, om jeg drar. Bleh.

Tok en snartur utendørs idag, til tross for ti minusgrader. Ja, Isabel er faktisk også ute i frisk luft. Hee-he.

Kjedelige resultat av kjedsomhet. Ikke at jeg prøvde på noe spesielt heller, så var det sagt. Det går nemlig ikke an å ta bilder ute enda, det er ikke gult nok. Dessuten finnes det ikke en park eller noe som helst spennende i nærheten. Ikke for at jeg synes parker i seg selv er så spennende, men hvem vet hva slags rare sprøyter man kan finne.


Outfitbilder også..omgomg! Historie.

Flere som har planer om å ta VG2 i utlandet, eller som har gjort det?

Brent barn skyr ilden

Musikken står på fullt i headsettet, og jeg klarer såvidt å overdøve bråket lillebroren min lager på naborommet. Det første som spiltes av var «Bigger than love» (den gamle ofc, hørte faktisk ikke den nye før nå nettopp, hmms), og jeg blir sittende og tenke over sangteksten..

.. «Nothing’s bigger than love, all you need is love«. Sangen får meg til å føle et savn, men jeg vet ikke hva slags eller hvordan. Jeg savner å ha noen, samtidig som jeg på en annen måte ikke føler det suget etter noen. Jeg har en bedre venn av det motsatte kjønn som får meg til å klare meg just fine (ikke fordi han er gutt), utrolig nok, og jeg kunne ikke ønsket for noen bedre. Jeg er ikke redd for å binde meg, men går jeg inn for noe eller inn i noe, gjør jeg det med hele meg. Tror jeg brant meg jævlig godt sist gang følelsene tok overhånd, og brent barn skyr ilden. Det enorme såret har fått en stor, tykk skorpe som vil forbli utenpå inntil såret er fullstendig healed, og det er uvisst hvor lang tid dette kan komme til å ta.

Har forresten fått tilbake litt av skolelysten igjen. Tror det skyldes dagen i dag med et ganske morsomt videoprosjekt (reklame), og mangemange timer med lek og manipulering i photoshop. Nei, usj, dette ble et sentimentalt innlegg.

Har du musikkforslag til meg? Anything, hvilken som helst sjanger! Hva hører du på akkurat nå, eller hvilken sang hørte du på sist?

Klumper og basiller

Det første jeg gjorde da jeg kom ut av bussen på vei hjem etter skolen i dag, var å stupe innom nærmeste kiosk, Brinkli. De har nemlig en stor gullfiskbolle med rosa Kjempeklump-drops på disken, og jeg grabbet med meg 10stk og gikk. Jeg betalte til og med..sykt. I morgen blir jeg med Pia til Drammen etter skolen, og jeg skal huske på å kjøpe med meg kakemix hjem. Da blir det endelig kake, som jeg har gnålet om i 2 uker nå. Jeg kommer til å ende opp som en kjempeklump en rainy day.

Ellers var første dag etter ferien grei. Nye plasser, slik at lærerne til enhver tid har kontroll over skjermene våre. Skyld på 2MKA.

Jeg har også bestemt meg for å bli sunnere, sånn kanskje i håp om at kjempeklump-skrekken skal forholde seg til å bare være en skrekk. Jeg starter med å legge vekk sengegodteriet mitt og kun drikke vann og melk i hverdagene, evt. juice (O-M-G). Veldig lett når det konstant står en brusflaske i ett av kjøleskapene, fordi min ikke så søte bror ikke drikker noe annet. Mamma er også blitt bitt av en form for slankebasill, og er bestemt på å spise mindre, spise bedre, ikke spise etter klokka ditt og datt. Først catcher jeg henne i å spise middagsrester sent på kveld, og ikke lenge etterpå sitter hun godt plantet i sofaen med potetgull og dip. «Det må spises opp før det blir dårlig!» Unnskyldningene kan kun bli dårligere og dårligere..

Når man har for lite å finne på

Smertene avtar sakte, men sikkert, og jeg har nå klart meg uten kjære paracet i noen timer (jeg merker jeg får vondt når jeg skriver dette, ironisk nok). Det ser ut til at jeg kan klare å karre meg på skolen i morgen, og jeg gleder meg til å se andre tryner enn husets. Jeg føler selv at jeg har hatt en veldig produktiv sengedag, jeg har nemlig slengt til FLER enn 3 tutorials for blogg.no (WOW, listen begynner å nærme seg en liste nå!). Hvis du er en av de med CAPSLOCK-SYNDROMET I OVERSKRIFTER som fortsatt har lyst til å ha lesere, bør du sjekke ut denne tutorialen. Ah, tenk om alle noobsa kunne gjort det..mmh.

Jeg har også beveget meg utenfor senga i dag. Ut vinduet, faktisk. Skulle lufte tankene da jeg plutselig oppdaget, eller rettere sagt kom på, at brannveien ut fra rommet mitt kan brukes ved andre anledninger enn brann.

Med så kort vei fra vinduet ……..og så kort vei fra balkong til veranda

er det null stress i grilldress. Har nemlig et branntau liggende på den øverste, og når jeg tenker meg om har jeg eksperimentert med det før.. Det var en gang i 3-4-5.klasse at jeg hadde min søte klassevenninne Lesley på besøk, og jeg tvang henne omtrent til å klatre ned tauet fordi både jeg og de to andre jentene som sto og kikket på hadde gjort det maange ganger. Lesley hadde høydeskrekk, stakkars, og ble hengende over kanten og gråte i lang tid før mamma kom og hjalp oss. Jeg har alltid vært snill jente. :up:

Drømte forresten noe veldig rart i natt. Mamma og tante var på piknik, og jeg var deres servitør. Jeg bar to kurver, en kurv med mat og drikke, og en med mamma og tante oppi. Plutselig tror jeg at jeg ble sint, og slang kurven med mamma og tante oppi langt til helvete bort fra der jeg sto. Mamma og tante kravler ut av kurven, og annsiktsuttrykket som møter meg fra tante har brent seg fast på netthinnen min for evig tid, vil jeg tro. Har aldri sett noe så sinna før, ikke meg selv engang, og du kan tro jeg sprang så fort beina kunne bære meg. Det var så fyllt av hat og aggresjon at det ikke kan illustreres av noen.

It seems the moments went so fast

Fant dette bildet da jeg søkte på noe superduperhemmelig på google. Det er en krysning av en utbrukt 70talls-prostituert og av han presten i Postman Pat.

Hadde det ikke vært for paracet/paracetamol, hadde jeg mest sannsynlig hengt dinglende fra et tre i hagen i denne stund. Dere kan enten takke eller hate h*n som oppfant vidundertabletten, for dere kommer mest sannsynlig til å få høre mye mer av fjaset mitt videre.

I hele dag og i hele går hadde jeg så utrolig lyst på kake, men nå som jeg bestemte meg for å sette i gang noe ettersom jeg faktisk klarer å røre på meg (paracet<3), har vi farsken i karsken ikke kakemix. Tror du jeg gidder å starte fra bunnen av, kan du bare tro om igjen. Noen har også spist opp den siste stratosbiten min, og noe så ondskapsfult har jeg ikke vært borti på flere dager. Jeg har bare melkesjokolade, pringles, godt&blandet, en hel haug med annen rar vingummi, krokodiller, tortillas og egentlig alt annet, men jeg vil ha kake og stratos. Buhu.

Jeg har hatt denne boken i nærmere sytti(lolol) år nå, men har enda ikke kommet lenger. Bok og PC i samme hus går bare ikke, dessverre. Tror jeg må starte på nytt for å få med meg alt, den dagen jeg bestemmer meg for å virkelig lese. Jeg har veldig lyst, da. Sånn seriøst. Det er «The Host», by ze wai.

Selv om jeg ligger slengt i senga fra før, skal jeg skrive at jeg nå skal slenge meg ned i senga med is og de siste to episodene av Gossip Girl. Fordi det høres deilig ut.

xoxo