Klumper og basiller

Det første jeg gjorde da jeg kom ut av bussen på vei hjem etter skolen i dag, var å stupe innom nærmeste kiosk, Brinkli. De har nemlig en stor gullfiskbolle med rosa Kjempeklump-drops på disken, og jeg grabbet med meg 10stk og gikk. Jeg betalte til og med..sykt. I morgen blir jeg med Pia til Drammen etter skolen, og jeg skal huske på å kjøpe med meg kakemix hjem. Da blir det endelig kake, som jeg har gnålet om i 2 uker nå. Jeg kommer til å ende opp som en kjempeklump en rainy day.

Ellers var første dag etter ferien grei. Nye plasser, slik at lærerne til enhver tid har kontroll over skjermene våre. Skyld på 2MKA.

Jeg har også bestemt meg for å bli sunnere, sånn kanskje i håp om at kjempeklump-skrekken skal forholde seg til å bare være en skrekk. Jeg starter med å legge vekk sengegodteriet mitt og kun drikke vann og melk i hverdagene, evt. juice (O-M-G). Veldig lett når det konstant står en brusflaske i ett av kjøleskapene, fordi min ikke så søte bror ikke drikker noe annet. Mamma er også blitt bitt av en form for slankebasill, og er bestemt på å spise mindre, spise bedre, ikke spise etter klokka ditt og datt. Først catcher jeg henne i å spise middagsrester sent på kveld, og ikke lenge etterpå sitter hun godt plantet i sofaen med potetgull og dip. «Det må spises opp før det blir dårlig!» Unnskyldningene kan kun bli dårligere og dårligere..

Når man har for lite å finne på

Smertene avtar sakte, men sikkert, og jeg har nå klart meg uten kjære paracet i noen timer (jeg merker jeg får vondt når jeg skriver dette, ironisk nok). Det ser ut til at jeg kan klare å karre meg på skolen i morgen, og jeg gleder meg til å se andre tryner enn husets. Jeg føler selv at jeg har hatt en veldig produktiv sengedag, jeg har nemlig slengt til FLER enn 3 tutorials for blogg.no (WOW, listen begynner å nærme seg en liste nå!). Hvis du er en av de med CAPSLOCK-SYNDROMET I OVERSKRIFTER som fortsatt har lyst til å ha lesere, bør du sjekke ut denne tutorialen. Ah, tenk om alle noobsa kunne gjort det..mmh.

Jeg har også beveget meg utenfor senga i dag. Ut vinduet, faktisk. Skulle lufte tankene da jeg plutselig oppdaget, eller rettere sagt kom på, at brannveien ut fra rommet mitt kan brukes ved andre anledninger enn brann.

Med så kort vei fra vinduet ……..og så kort vei fra balkong til veranda

er det null stress i grilldress. Har nemlig et branntau liggende på den øverste, og når jeg tenker meg om har jeg eksperimentert med det før.. Det var en gang i 3-4-5.klasse at jeg hadde min søte klassevenninne Lesley på besøk, og jeg tvang henne omtrent til å klatre ned tauet fordi både jeg og de to andre jentene som sto og kikket på hadde gjort det maange ganger. Lesley hadde høydeskrekk, stakkars, og ble hengende over kanten og gråte i lang tid før mamma kom og hjalp oss. Jeg har alltid vært snill jente. :up:

Drømte forresten noe veldig rart i natt. Mamma og tante var på piknik, og jeg var deres servitør. Jeg bar to kurver, en kurv med mat og drikke, og en med mamma og tante oppi. Plutselig tror jeg at jeg ble sint, og slang kurven med mamma og tante oppi langt til helvete bort fra der jeg sto. Mamma og tante kravler ut av kurven, og annsiktsuttrykket som møter meg fra tante har brent seg fast på netthinnen min for evig tid, vil jeg tro. Har aldri sett noe så sinna før, ikke meg selv engang, og du kan tro jeg sprang så fort beina kunne bære meg. Det var så fyllt av hat og aggresjon at det ikke kan illustreres av noen.

It seems the moments went so fast

Fant dette bildet da jeg søkte på noe superduperhemmelig på google. Det er en krysning av en utbrukt 70talls-prostituert og av han presten i Postman Pat.

Hadde det ikke vært for paracet/paracetamol, hadde jeg mest sannsynlig hengt dinglende fra et tre i hagen i denne stund. Dere kan enten takke eller hate h*n som oppfant vidundertabletten, for dere kommer mest sannsynlig til å få høre mye mer av fjaset mitt videre.

I hele dag og i hele går hadde jeg så utrolig lyst på kake, men nå som jeg bestemte meg for å sette i gang noe ettersom jeg faktisk klarer å røre på meg (paracet<3), har vi farsken i karsken ikke kakemix. Tror du jeg gidder å starte fra bunnen av, kan du bare tro om igjen. Noen har også spist opp den siste stratosbiten min, og noe så ondskapsfult har jeg ikke vært borti på flere dager. Jeg har bare melkesjokolade, pringles, godt&blandet, en hel haug med annen rar vingummi, krokodiller, tortillas og egentlig alt annet, men jeg vil ha kake og stratos. Buhu.

Jeg har hatt denne boken i nærmere sytti(lolol) år nå, men har enda ikke kommet lenger. Bok og PC i samme hus går bare ikke, dessverre. Tror jeg må starte på nytt for å få med meg alt, den dagen jeg bestemmer meg for å virkelig lese. Jeg har veldig lyst, da. Sånn seriøst. Det er «The Host», by ze wai.

Selv om jeg ligger slengt i senga fra før, skal jeg skrive at jeg nå skal slenge meg ned i senga med is og de siste to episodene av Gossip Girl. Fordi det høres deilig ut.

xoxo

Fearless, noes

Jeg sitter ikke på skolebenken og river meg i håret av trøtthet klokka halv 11 første dag etter ferien. Jeg sitter støttet opp i senga med en dyne (våt, riktignok) bak ryggen og morgenkåpa over meg, med pcn i fanget. Jeg har aldri vært så syk før, aldri hatt så vondt. Jeg er egentlig dautrøtt etter å ha tilbragt 3-4 timer på sykehuset igår kveld, men jeg tør ikke sove. Ga opp søvn for 3 timer siden. 4 ganger bare i natt har jeg våknet gjennomvåt i en gjennomvåt seng, iskald og skjelven. Har hatt skyhøy feber mange ganger før, men aldri opplevd det på denne måten før. Jeg orker egentlig ikke ha oppe pcn, orker egentlig ikke noe som helst, men må gjøre noe for å holde meg våken. Orker ikke våkne opp sånn flere ganger. Dessuten tror jeg ikke det finnes flere ledige, tørre dyner.

Pappa og mamma er ett skritt nærmere å bli kjent med meg, men jeg vet ikke om jeg liker det eller ikke enda. Hm.

Var også noen som spurte om jeg kunne ha spørsmålsrunde. Jeg føler ikke for å spam-reklamere på alle Norges blogger og nettby til mennesker som egentlig driter i meg og ikke aner hvem jeg er for å få inn et par spørsmål, så jeg foreslår at du som ønsker det stiller meg spørsmål HER om det er noe du ønsker å få svar på, være det seg..hva som helst.

In places no one will find

Jeg føler meg nesten patetisk når jeg nå setter meg ned og skal skrive denne bloggposten, ettersom jeg selv ikke har kunnet fått uttrykke mange nok ganger hva jeg mener om bloggerne som bare blogger for å si at de ikke har noe å blogge om, og som gang på gang unnskylder teh lack of activity. Jeg er ikke nødt til å si ifra, men jeg gjør det allikevel. Jeg har historier å komme med som ville skutt meg rett på topplista til blogg.no til tross for at jeg ikke blogger der lenger, og historier og tanker som ville fått mange hjerter til å ønske meg skutt til Satan.

Uansett, jeg oppdaterer tutorialene/guidene og innholdet på bloggen selv om jeg ikke informerer dere hver gang jeg legger ut noe. Har i hundre år også prøvd å lage en ny layout, men eier ikke inspirasjon eller kreativitet. Det eneste som står i hodet mitt atm (som jeg får lov til å dele) er kjempeklump og Fredrikstad. Derfor ble dette det eneste jeg gadd å få til (beklager), inntil videre. Bruker btw det største bildet på trass fordi alle skal ha noe å klage på. xoxo

Hampster party

Det er lørdags kveld. Jeg sitter i ett av stuas 100 hjørner og leker emo med halvråtne druer, First Price-seigmenn som smaker såpe samtidig som jeg prøver å nyte musikk, men Tina Turner fra TV’n gauler høl i huet mitt. Jeg kjeder meg noe helt sykt, og jeg trenger et nytt tidsfordriv ved sidenav blogging (ettersom livet mitt og hverdagen min er så hemmelig at jeg ikke kan risikere at foreldre, lærere eller noen andre kan få vite noe). Er det noe som er seriøst, er det akkurat det. Seriøst.

Er nesten så jeg begynner med WoW, men da har jeg endel bekjentskaper som kommer til å drepe meg. Apropos drepe, jeg ber hver morgen og kveld for at karma skal føre en viss person over et stort, bratt stup. Håper også at alle andre slipper å møte på mennesker som kan vise seg å være så jævla kyniske.

xoxo

She was so shy, till i drove her wild

Så har barna i sør begynt nedtellingen til høstferien, mens barna i nord må vente helt til påsken. Jeg er så dau om morgenen at jeg ikke orker å gre eller sminke meg engang (pic). Jeg trenger virkelig å slappe av nå, selv om planene for ferien ikke akkurat er å ligge i senga døgnet rundt og telle stekte fluer i taklampa. Ender nok opp med dette den første helgen, though. Den følgende uken skal jeg knapt være hjemme. Jeg turer med «Gøy på vannet» til Danmark tirsdag-onsdag, og på torsdag drar jeg til Fredrikstad for å bli ut uken. Mm, mmm.. Chill.

Satt og så episode 2 av Gossip Girl sesong 2 igår, og hørte en bitteliten snurt av en sangtekst jeg måtte google. Ble ganske sjokkert når jeg så at Leighton Meester (Blair i serien) sang med. Cobra Starship – Good Girls Go Bad [feat. Leighton Meester]. Finnes en del andre sanger av henne på youtube også, og må si det er litt rart å høre denne siden av den megabitchy upper east side-jenta. Kult uansett.

Lånte med meg et kamerastativ hjem idag, og pappa synes foto er kjempekult. Mens mamma reagerte med sjokk over det store monsteret som sto plassert midt på stuegulvet, har pappa sittet på nettet og undersøkt priser for å kjøpe et eget til meg, håper jeg(:heart:). For en ukes tid siden spurte han meg nemlig ut om objektiver, stativer, linser og andre dingsebomser jeg har bruk for. Egentlig hørtes det mest ut som om han forsikret seg om at jeg faktisk ønsket meg og trengte det. heeehe.

Nå skal jeg kikke gjennom matteboka før prøven i morgen. Hadde prøve i mediekommunikasjon på tirsdag, engelsk i dag, og fredag er dagen for hundre innleveringer. Rart jeg er sliten, rart jeg ikke har tid til overs for noe som helst egentlig..including this.

OG, ikke kommenter blogginga på msn, kommenter heller her!

Du glemte kiwi’n

I dag gjorde jeg et siste forsøk på en ny photoshoot med mine nullbente, hårete, råtne og skallete (skallete, ikke skallede) venner. Jeg tok de med til lilleberget som ligger midt mellom vår og naboens hage, og stablet de på en klumsete måte oppå hverandre. Deretter slang jeg meg selv ned på en stolpute på gresset foran og begynte å knipse. Jeg ante fred og ingen fare, inntil..

..naboen på noen-og-tyve plutselig hoppet ut av en dør ut huset hans, som aaldri før har vært der. Han styrtet i min retning, kikket dumt på meg (forståelig), dro en «du glemte kiwi’n», smilte lurt, røsket med seg en stor planke og gikk tilbake. «He he, nja» var alt jeg klarte å få frem. Jeg snakker aldri med han, enda han har vært naboen vår i..jeg vet ikke hvor mange år. Og jeg glemte så absolutt ikke kiwien. Jeg utelukket kiwi bevisst. Jeg hadde en stor ananas med vissen busk, to halvbrune bananer og en bløt mandarin i mitt selskap. Dessuten er kiwien så hårete og kjedelig.


Jeg mener å huske at dere har møtt «han orange der» tidligere. Jeg kaller han Bernt, by the way. Bernt matcher fargen på overskriftene mine.

Turn off the lights now

Alrighty mighty, jeg må inrømme at jeg får litt dårlig samvittighet når jeg lar det gå 14 katteår før jeg oppdaterer eller blogger. Jeg får flere spørsmål om jeg kan oppdatere oftere, og må bare svare at oppdateringer blir det mest av når jeg faktisk har tid. Drar på skolen med buss klokken 06.45, er ikke hjemme før 17, deretter kommer middag og lekser. Er begrenset hva jeg rekker hver dag, og håper noen kan forstå. Dessuten bor jeg ikke i New York som Maddie enda, jeg studerer ikke foto, journalistikk eller noe annet, og jeg lever ikke diva-livet til Ida wullf (no offence). Uansett, jeg skal gi det et forsøk og prøve å oppdatere den som vil for de siste dagene. Spennende, spennende!

På torsdagen var 1MKA(heart) og 1DHA på gym/naturfag-tur langt oppi gokk. Blåbær, wok, pinnebrød, mygg, te. Jeg ble seende ut sånn ca slik;

..Og da kan du tenke deg jeg tok meg bra ut på bussen en time hjem, når man legger til bål-lukt og oppbrukte pappajoggebukser med ullsokker brettet pent over. Bethina tok noen søte bilder jeg hadde tenkt til å stjele, men dette skjedde:

Facebook hater meg, jeg hater facebook.

Da jeg kom hjem og nettopp hadde plantet meg foran pcn, kom pappa stormende og ville ha meg ut med kameraet. Det sto en huge gresshopper på plattingen jeg visstnok måtte ta bilde av, men jeg har ingen telelinse, så jeg slang det i armene på pappa istedet. Pappa er heltemodig.

..Jeg bare plasserte kameraet fint på platten rett foran og krysset fingrene for at autofokusen tok seg av jobben:

Nå skal jeg ned til søte sentrum og koble ut sirenene ut av politibilene som har råna rundt i hele dag, og deretter skal jeg rive av lysene og kakke de i hodet på nærmeste politimann. Gårsdagen på kinopremiere i Drammen kommer grått på hvitt i kveld. Woo!

In search of solid ground


Jeg har egentlig mange grunner til å være fornøyd nå, til tross for at vi har mer å gjøre på skolen enn noen gang, flere prøver og innleveringer i uka enn vi hadde tilsammen på hele ungdomsskolen, at jeg må opp five in the morning og ikke er hjemme før five in the afternoon. På tirsdag får jeg servert både Grey’s Anatomy OG Gossip Girl (season 3!!), mammas kjøttsuppe og for ikke å glemme de gamle grisene på nettby som overrauser meg med meget smigrende brev.

Jeg hadde planer om å ramse opp en hel skog med punkter nå, men kommer ikke på mer. Failer like mye som jeg failer i å ta bilde av en jævla frukt. /cutcut
(skal ikke levere disse, btw)


Jeg er trøtt, jeg orker ikke gjøre lekser og norskkarakteren min er tapt allerede så tidlig som nå, om jeg ikke får levert det jævla portrettintervjuet innen fredagen. Jeg orker ikke lese til noe, og inspirasjonen min er borte. Jeg er mer umotivert enn noen gang, og jeg tror de svette bussturene har mye skyld i det – sammen med grunner too juicy for å omtales.

Jeg trenger noe å glede meg til, noe å se fram til..noe som kan motivere meg til å oppnå det jeg vil, men hvor lett er vel det når man ikke aner noe om noe som helst. Akkurat nå føler jeg ikke for å ta opp hundre fag som privatist når jeg kommer hjem for å få skoleåret i USA godkjent, i alle fall ikke det siste året jeg ser for meg som ganske stressende fra før.

Vet ikke hva jeg skal gjøre. Kanskje jeg skal ta en amandavardet og tjene meg rik nok til å leve på bloggreklamering ved å irritere andre med hamsterlyder og dumme utsagn, så jeg slipper å tenke noe videre på noe som helst.