Innlegg

baby = life

Har alle som blogger og instagrammer perfekte babyer som sover på kommando og/eller med glede ligger for seg selv når mor har ting hun skal gjøre? Eller hvordan får de det til? Jeg får ikke engang til å vaske meg selv.

I dette øyeblikk (torsdag, 6. november) sitter jeg i sofaen og skriver et notat på mobilen. Jeg har klumpete gulp i håret og nedover ryggen, helt ned til baksiden av knærne. Jeg klarer ikke tørke meg selv fordi det er en «jeg kan ikke leve lenger om jeg ikke får henge over skulderen» kind of evening og pappaen er på jobb. Kanskje, om noen dager, får jeg tid til å skru på PCen, kopiere denne teksten fra mailen min og lime den inn i bloggverktøyet. Kanskje, noen dager etter det, får jeg tid til å klikke «publiser».

Jeg synes jeg det er fint og hyggelig å følge med på andre babymødre som vil dele hverdagen sin. Når jeg er ferdig med å scrolle meg gjennom profiler og oppdateringer, derimot, hender det at jeg får en følelse om at jeg «bør få til mer». Det er ikke en veldig trivelig følelse, men samtidig er jeg nysgjerrig, så jeg fortsetter å scrolle.

Jeg har ikke noe behov for å fremstå som noe som helst på internettet, obviously. Jeg blogger nærmest aldri, har ikke postet statusoppdatering på Facebook siden 2014 (med unntak av da S ble født) og jeg legger visst kun ut bilder på Instagram når jeg er i nærheten av min bestevenninne som bor i Bergen.

Jeg er på ingen måte kritisk til bloggere/instagrammere. Jeg er skikkelig imponert, faktisk. De(re) får det til å se så enkelt ut, og jeg lurer fælt på hvordan det går seg til. Jeg forstår at man sikkert får det til å funke om man må- eller har et stort ønske om å få det til. Det hadde sikkert gått OK her også, men jeg måtte tatt i mot både senebetennelser i armene, en krokete rygg og to døve ører.

Men jeg koser meg så utrolig mye! Jeg trenger ikke lukte blomster når jeg kan ligge i sengen med verdens nydeligste lille klump som smiler så vakkert med hele ansiktet sitt i det hun kikker opp på meg. Hun bryr seg heller ikke om at mamma lukter vondt, hun er like fornøyd med å ligge med hodet oppi armhulen min så lenge hun får ligge klistret inntil kroppen med brystet i munnen.

Det er vel i viljen at det ligger, da. Og det eneste jeg ønsker å oppnå for tiden er at babyen min har det bra – at kroppen får nok næring, at rumpa ikke blir sår, at luften i magen kommer ut, at hun får sove nok og at hun får den trøsten hun trenger når kolikken viser sine styggeste sider om kvelden. Jeg er trygg på at jeg gjør mitt beste for å oppnå det. Jeg skulle likt å «få til mer», som å ha et instagram-vennlig hjem med friske blomster på bordene og et instagram-vennlig fjes med velstelt (les: gredd) hår, selv om jeg ikke hadde lagt det ut på instagram uansett, men det får jeg ta senere.

Dersom du som leser dette tilfeldigvis kjenner til en usminket mammablogg eller instagramkonto blir jeg glad hvis du vil dele den med meg! Jeg får jo noen øyeblikk for meg selv i løpet av en uke.